{"id":10695,"date":"2020-04-26T23:21:55","date_gmt":"2020-04-26T21:21:55","guid":{"rendered":"http:\/\/www.lekolin.org\/cima-dewleta-tirk-zine-werte-dixwaze\/"},"modified":"2020-05-05T13:22:21","modified_gmt":"2020-05-05T11:22:21","slug":"cima-dewleta-tirk-zine-werte-dixwaze","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/www.lekolin.org\/ku\/cima-dewleta-tirk-zine-werte-dixwaze\/","title":{"rendered":"\u00c7ima Dewleta Tirk Z\u00een\u00ea Wert\u00ea Dixwaze?"},"content":{"rendered":"<p>NAVENDA NU\u00c7EYAN &#8211; Art\u00ea\u015fa Tirk a dagirker, cara yekem\u00een li ser nav\u00ea \u2018\u00c7avd\u00eariya Germ\u2019 li Ba\u015f\u00fbr\u00ea Kurdistan di sala 1983 dest bi \u00ear\u00ee\u015f\u00ea kir.<br \/>\n\u00car\u00ee\u015fa Duyem di sala 1984, \u00ear\u00ee\u015fa s\u00eahem\u00a0 di sala 1986, \u00ear\u00ee\u015fa \u00e7arem di sala 1987, a p\u00eancem\u00een di sala 1993,\u00a0 \u015f\u00ea\u015fem di sala 1995, heftem\u00een di sala 1997, he\u015ftem\u00een di sala 2007 \u00fb a nehem\u00een di sala 2008 ji nav axa her\u00eam\u00ea Kurdistan\u00ea l\u00ee dij\u00ee Partiya Karker\u00ean Kurdistan (PKK) hatin lidarxistin.<\/p>\n<p>Her \u00e7iqas\u00ee operasyon\u00ean Dewleta Tirk heta sala 1993 di nav axa Ba\u015f\u00fbr\u00ea Kurdistan de berdewam bu, l\u00eabel\u00ea pi\u015ftre Dewleta Tirk stratejiya xwe g\u00fbhert \u00fb di nav axa Ba\u015f\u00fbr\u00ea Kurdistan de dest bi \u00e7\u00eakirina baregeh\u00ean le\u015fker\u00ee \u00ea \u00eestixbarat\u00ea kir.\u00a0 Heta niha n\u00eaz\u00ee 30 baregeh\u00ean le\u015fker\u00ee \u00fb \u00eestixbarat\u00ee li her\u00eama Behd\u00eenan \u00e7\u00eakirine \u00fb ji w\u00eader\u00ea er\u00ee\u015f\u00ea PKK p\u00eakt\u00eenin.<\/p>\n<p>&nbsp;<\/p>\n<p>Art\u00ea\u015fa Tirk a dagirker Sala 2018 Stratejiya \u015eer\u00ea Xwe Guhert<\/p>\n<p>Art\u00ea\u015fa Tirk a dagirker ber\u00ea operasyon\u00ean bejah\u00ee \u00fb ezman\u00ee lidar dixist \u00fb pi\u015ft\u00ee demek\u00ee ji her\u00eama operasyon\u00ea ji ber \u00e7alakiy\u00ean ger\u00eela \u00fb di encama wendahiy\u00ean gran de vediki\u015fiya. L\u00eabel\u00ea di sala 2018 Art\u00ea\u015fa Tirk a dagirker stratejiya xwe guhert, bi awayek\u00ee her roj \u00ear\u00ee\u015f\u00ea ezman\u00ee li ser ger\u00eela \u00fb her\u00eama Kurdistan t\u00ea d\u00eetin \u00fb navber navber j\u00ee cih\u00ea n\u00ee\u015ftecihbuna hemwelatiy\u00ean siv\u00eel j\u00ee t\u00ea\u00a0 bombebaran kirin.<\/p>\n<p>\u2018\u2019 Ji Aliy\u00ea Din Ve j\u00ee Stratejiya Xwe Ya Eraz\u00ee J\u00ee Guhertiye \u00fb Hewldide Nav\u00e7e \u00fb Her\u00eam\u00ean Ba\u015f\u00fbr\u00ea Kurdistan Z\u00eadetir Dagir Bike\u2019\u2019<\/p>\n<p>Ji sala 2018\u2019an ve devleta dagirker a Tirk \u00e7av\u00ea xwe z\u00eadetir berdaye Biradost \u00fb hejmarek nav\u00e7e \u00fb gund\u00ean w\u00ea dever\u00ea dagirkiriye, ku ev nav\u00e7e \u00fb her\u00eam evin:<\/p>\n<p>L\u00ealkan,Nawm\u00eargan, Xelkere, B\u00eelas\u00een, Xel\u00eefan, Gel\u00ee Re\u015f, Araqa, Xeme, Bez\u00een, B\u00eanavok, \u00c7inaro, \u015eax\u00ee Kitkin, Re\u015fmale, \u015eapan, Kan\u00ee Re\u015f, Qongire \u00fb Sosin.<\/p>\n<p>&nbsp;<\/p>\n<p>Devleta Tirk 3 Xet\u00ea \u015eer \u00c7\u00eakiriye \u00fb Dixwaze P\u00ea\u015fve Bi\u00e7e<\/p>\n<p>Xeta Yekem;<\/p>\n<p>Xeta yekem, ji her\u00eama Hezex \u00fb Ciz\u00eer li par\u00eazgeha \u015eirnex ji Bakur destp\u00ea dike \u00fb heyan\u00ee nav\u00e7eya \u015eemz\u00eenan dir\u00eaj dibe \u00fb ji wir j\u00ee digih\u00eaje par\u00eazgeha Urmiye ya bi ser Rojhilat\u00ea Kurdistan, her wiha ev xet ji s\u00eenor\u00ea nav\u00e7eya R\u00fbbarok\u00ea \u015eemz\u00eenan derbas\u00ee Ba\u015f\u00fbr\u00ea Kurdistan dibe \u00fb li her\u00eama Barzan belav dibe. Ev xet hem\u00fb s\u00eenor\u00ea navbera Bakur \u00fb Ba\u015f\u00fbr digre nav xwe. Armanc ji w\u00ea xet\u00ea eve ku p\u00ea\u015fiya hem\u00fb tevger\u00ean Gerlia a li ser Bakur were girtin \u00fb peywendiya h\u00eaz\u00ean ger\u00eela \u00ean li Ba\u015f\u00fbr\u00ea Kurdistan li gel h\u00eaz\u00ean h\u00fbndir \u00ean Bakur were girtin. Herwiha armanca ji xeta yekem eve ku li gel xeta duyem hevdu bigrin.<\/p>\n<p>Xeta Duyem;<\/p>\n<p>Ev xet j\u00ee ji s\u00eenor\u00ea Hezex destp\u00ea dike, l\u00ea bel\u00ea w\u00ea car\u00ea ji s\u00eenora nav\u00e7eya Zaxo derbas\u00ee Ba\u015f\u00fbr Kurdistan dibe \u00fb ber bi Batufa, Am\u00eed\u00ee dir\u00eaj dibe. Ji wir j\u00ee ber bi D\u00earelok \u00fb \u015eiladiz\u00ea dewam dike ta ku digih\u00eeje devera Barzan ku bi dehan baregeh\u00ean le\u015fker\u00ee \u00fb \u00eestihbarat\u00ee t\u00eade hatiye \u00e7\u00eakirin. Hewl t\u00ea day\u00een ku v\u00ea xet\u00ea bi xeta yekem re gir\u00ea bidin.<\/p>\n<p>Xeta S\u00eayem\u00een;<\/p>\n<p>Xeta S\u00eayem ji Zaxo derbas\u00ee Ba\u015f\u00fbr\u00ea Kurdistan dibe. L\u00ea bel\u00ea w\u00ea car\u00ea ji biniya xeta duyem ve destp\u00ea dike \u00fb heta \u00e7iyay\u00ean n\u00eaz \u00ean navenda bajar\u00ea Dihok dewam dike. Her \u00e7iqas ku Le\u015fker\u00ean Tirk li ser w\u00ea xet\u00ea pir p\u00ea\u015fve ne\u00e7une j\u00ee, h\u00eala S\u00eayem ji bo Bakirman \u00fb ji w\u00eer j\u00ee ber bi Akr\u00ea ta Rewand\u00fbz \u00fb Soran dewam dike.<\/p>\n<p>Li gor plan \u00fb Stratejiya ku li gor w\u00ea arte\u015fa Tirk xwe tevger dike, ger bi temam\u00ee serbikeve, devera Behd\u00eenan \u00fb be\u015fek ji her\u00eam\u00ean \u00e7iyay\u00ee ya par\u00eazgeha Hewl\u00ear dikeve bin dest\u00ea dewleta dagirker a Tirk \u00fb bih\u00eaz dibe ku hem\u00fb s\u00eenor\u00ea Ba\u015f\u00fbr\u00ea Kurdistan \u00ean bi Ba\u015f\u00fbr re dixe nav astengiyan.<\/p>\n<p>&nbsp;<\/p>\n<p>Armanca Tirkan Ji Z\u00een\u00ea Wert\u00ea \u00c7iye?<\/p>\n<p>Z\u00een\u00ea Wert\u00ea ji aliy\u00ea jeopolit\u00eek ve xwediy\u00ea p\u00eagehek\u00ee pir stratej\u00eeke. Ji bakur \u00fb bakur\u00ea Rojhilat devera Biradost, Qend\u00eel, Xakurk, Xin\u00ear\u00ea, Zap, Ava\u015f\u00een, Met\u00eena \u00fb Gar\u00ea dib\u00eene.<\/p>\n<p>Ji mil\u00ea rojava \u00fb bakur\u00ea rojava Soran, Rewanduz \u00fb \u00c7iyay\u00ea Karox dib\u00eene.<\/p>\n<p>Ji mil\u00ea bakur \u00fb Ba\u015f\u00fbr rojhilat ve j\u00ee \u00cedareya Raper\u00een \u00fb Enz\u00ea \u00fb zinc\u00eera \u00e7iyay\u00ea Qand\u00eel hetan\u00ee digih\u00eeje Qeladiz\u00ea dib\u00eene.<\/p>\n<p>Ji ber w\u00ea Devleta Dagirker a Tirk niha \u00e7av\u00ea xwe berdaye w\u00ea her\u00eam\u00ea \u00fb eger baregeha \u00e7avd\u00ear\u00ee li w\u00ea her\u00eam\u00ea \u00e7\u00ea bike, di navbera Bakur \u00fb Ba\u015f\u00fbr\u00ea Kurdistan\u2019de dikare bibe astengiyek\u00ee mezin. Ji aliy\u00ea din ve j\u00ee ji 3 xet\u00ean din ku li jor behsa wan hat kirin, dikare were nava axa Ba\u015f\u00fbr\u00ea Kurdistan \u00fb ji aliy\u00ea \u00ear\u00ee\u015f\u00ean bejah\u00ee ve j\u00ee h\u00een z\u00eadetir dibe xwediy\u00ea derfetan.<\/p>\n<p>&nbsp;<\/p>\n<p>Li Z\u00een\u00ea Wert\u00ea \u00c7i Qewim\u00ee?<\/p>\n<p>18 meha derbas buy\u00ee, h\u00eazek\u00ee wezareta p\u00ea\u015fmerge ku fermandar\u00ea wan yek\u00ea ser bi Partiya Demokrat A Kurdistan (PDK) ye \u00e7\u00fbn Z\u00een\u00ea Wert\u00ea \u00fb bic\u00eehbun. Yekitiya Ni\u015ft\u00eeman\u00ee Kurdistan (YNK) j\u00ee pi\u015ft\u00ee w\u00ea baregeha xwe ya kevin ku ber\u00ea berda b\u00fb, d\u00eesa avakir \u00fb p\u00ea\u015fmergey\u00ean xwe bir w\u00eader\u00ea.<\/p>\n<p>Helwesta PKK ewe ku hetan\u00ee h\u00eazek\u00ee hevbe\u015f \u00ea YNK \u00fb PDK ne\u00e7in wir, PKK ji wir na\u00e7in.<\/p>\n<p>Dewleta Tirk Li Z\u00een\u00ea Wert\u00ea Bi C\u00eeh Bibe Xeteriya Li Ser Her\u00eam\u00ea \u00c7iye?<\/p>\n<p>Ev yek di dem\u00ean p\u00ea\u015f de di \u00eehtimala ku Dewleta Tirk a dagirker ji bo xeyal\u00ean xwe \u00ean bi gi\u015ft\u00ee dagirkirina Ba\u015f\u00fbr\u00ea Kurdistan \u00fb avakirina Osmaniya n\u00fb de j\u00ea re derfetek pir mezin \u00e7\u00ea dike.<\/p>\n<p>&nbsp;<\/p>\n<p>Li gor\u00ee ku art\u00ea\u015fa dagirker a Tirk bi awayek\u00ee lez xwe di nav axa Ba\u015f\u00fbr de belav dike, ger xwe li Z\u00een\u00ea Wert\u00ea de j\u00ee bic\u00eeh bike, ti\u015ftek bi nav\u00ea serweriya axa Ba\u015f\u00fbr\u00ea Kurdistan nam\u00eene. Devleta dagirker a Tirk kuder\u00ea bigre yekser baregeh\u00ea xwe \u00ean le\u015fker\u00ee \u00e7\u00ea dike.<\/p>\n<p>Ji aliy\u00ea din ve j\u00ee hatina arte\u015fa dagirker a Tirk nav axa Ba\u015f\u00fbr\u00ea Kurdistan zem\u00een vedike ku \u00ceran \u00fb welat\u00ean derdor j\u00ee li ser Ba\u015f\u00fbr Kurdistan z\u00eade gaviyan bikin.<\/p>\n<p>Bi w\u00ee reng\u00ee Ba\u015f\u00fbr Kurdistan j\u00ee dibe cih\u00ea tesfiyekirina pirsgir\u00eak\u00ean her\u00eam\u00ee \u00fb metirs\u00ee li ser gund \u00fb bajarok\u00ean nav\u00e7ey\u00ean s\u00eenor\u00ee z\u00eade dibe. Di dema derbas buy\u00ee de hat d\u00eetin ku di encama polit\u00eekay\u00ean de PDK bi dehan hemwelatiy\u00ean siv\u00eel \u015feh\u00eed bun. L\u00ea mixabin PDK bi daxuyaniy\u00ean xwe PKK tawanbar dike \u00fb p\u00ea\u015fniyar\u00ea l\u00ea dike ku ji bo Kurdan xebat neke \u00fb weke partiyek\u00ee bi nav Kurd\u00ee bi\u00e7e Bakur \u00fb li gor siyaset\u00ean rej\u00eema Tirk tevbigere.<\/p>\n<p>&nbsp;<\/p>\n<p>Partiya Demokrat a Kurdistan PDK \u00c7i Dike?<\/p>\n<p>Ji bo aloz\u00ee \u00fb tevl\u00eeheviy\u00ean di Z\u00een\u00ea Wert\u00ea de r\u00fb dane PDK di helwest\u00ea xwe \u00ea ku r\u00ea li aloziy\u00ean h\u00een mezintir vedike de bi israre. Serok\u00ea Her\u00eama Kurdistan Mesrur Barzan\u00ee di daxuyaniya xwe de an\u00ee ziman ku h\u00eaz\u00ean di Z\u00een\u00ea Wert\u00ea de bi c\u00eeh b\u00fbne h\u00eaz\u00ean gir\u00eaday\u00ee wezareta p\u00ea\u015fmerge ye.<\/p>\n<p>Wezareta P\u00ea\u015fmerge li gor armanc \u00fb plansaziya xwe p\u00eaw\u00eest b\u00fb ji P\u00ea\u015fmergey\u00ean PDK \u00fb YNK ava bibe \u00fb wek h\u00eazek\u00ee hevbe\u015f di xaka Ba\u015f\u00fbr\u00ea Kurdistan de dest bi erk\u00ean xwe bike. L\u00ea berovajiy\u00ea daxuyaniya Serok\u00ea Her\u00eama Ba\u015f\u00fbr\u00ea Kurdistan Mesrur Barzan\u00ee, YNK h\u00eaz\u00ean gir\u00eaday\u00ee xwe r\u00ea kir her\u00eam\u00ea.<\/p>\n<p>Ev yek j\u00ee daxuyaniya Serok\u00ea Her\u00eam\u00ea pi\u015ftrast nake \u00fb dide x\u00fbyakirin ku Serok\u00ea Her\u00eama Ba\u015f\u00fbr\u00ea Kurdistan, ne rast diaxive. Ev yek dide n\u00ee\u015fan ku ew wek PDK li ser nav\u00ea Hikumeta Her\u00eama Kurdistan bi Dewleta Dagirker re li hev kirine \u00fb hewil didin xaka Ba\u015f\u00fbr\u00ea Kurdistan ji hev par\u00e7e bikin.<\/p>\n<p>Li gel hem\u00fb kiryar\u00ean xwe \u00ean ku r\u00ea li dagirkirina Ba\u015f\u00fbr\u00ea Kurdistan vedike de Partiya Demokrat a Kurdistan pi\u015ft\u00ee daxuyaniya Koma Civak\u00ean Kurdistan (KCK) daxuyan\u00ee da \u00fb di daxuyaniya xwe de PKK tawanbar kir.<\/p>\n<p>PDK bi van kiryar \u00fb helwest\u00ean xwe dixwaze hem\u00fb h\u00eaz\u00ean Kurdistan\u00ee an \u00ear\u00ee\u015f\u00ea w\u00ea bikin \u00fb h\u00eaz\u00ean dagirker armanca xwe bi riya xw\u00een rijandin\u00ea p\u00eak b\u00eene an j\u00ee dixwaze h\u00eaz\u00ean Kurdistan \u00ean li her\u00eam\u00ea ev helwesta w\u00ea qeb\u00fbl bikin \u00fb bi r\u00eaya dir\u00eaj Ba\u015f\u00fbr\u00ea Kurdistan bixe bin serweriya h\u00eaz\u00ean dijmin\u00ea Kurdistan.<\/p>\n<p>Navenda L\u00eakol\u00een\u00ean Stratej\u00eek a Kurdistan\u00ea<br \/>\nwww.lekolin.com &#8211; www.lekolin.org &#8211; www.lekolin.net \u2013<br \/>\nwww.lekolin.info -www.navendalekolin.com -http:\/\/kursam.org\/index.html-<br \/>\nhttp:\/\/kursam.net\/index.html<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"<p>NAVENDA NU\u00c7EYAN &#8211; Art\u00ea\u015fa Tirk a dagirker, cara yekem\u00een li ser nav\u00ea \u2018\u00c7avd\u00eariya Germ\u2019 li Ba\u015f\u00fbr\u00ea Kurdistan di sala 1983 dest bi \u00ear\u00ee\u015f\u00ea kir.<\/p>\n","protected":false},"author":1,"featured_media":10696,"comment_status":"open","ping_status":"closed","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"_acf_changed":false,"jnews-multi-image_gallery":[],"jnews_single_post":{"subtitle":"","format":"standard","video":"","gallery":"","source_name":"","source_url":"","via_name":"","via_url":"","override_template":"0","override":[{"template":"1","single_blog_custom":"","parallax":"1","fullscreen":"0","layout":"right-sidebar","sidebar":"default-sidebar","second_sidebar":"default-sidebar","sticky_sidebar":"1","share_position":"top","share_float_style":"share-monocrhome","show_share_counter":"1","show_view_counter":"1","show_featured":"1","show_post_meta":"1","show_post_author":"1","show_post_author_image":"1","show_post_date":"1","post_date_format":"default","post_date_format_custom":"Y\/m\/d","show_post_category":"1","show_post_reading_time":"0","post_reading_time_wpm":"300","show_zoom_button":"0","zoom_button_out_step":"2","zoom_button_in_step":"3","show_post_tag":"1","show_prev_next_post":"1","show_popup_post":"1","number_popup_post":"1","show_author_box":"0","show_post_related":"0","show_inline_post_related":"0"}],"override_image_size":"0","image_override":[{"single_post_thumbnail_size":"crop-500","single_post_gallery_size":"crop-500"}],"trending_post":"0","trending_post_position":"meta","trending_post_label":"Trending","sponsored_post":"0","sponsored_post_label":"Sponsored by","sponsored_post_name":"","sponsored_post_url":"","sponsored_post_logo_enable":"0","sponsored_post_logo":"","sponsored_post_desc":""},"jnews_primary_category":{"id":""},"jnews_social_meta":{"fb_title":"","fb_description":"","fb_image":"","twitter_title":"","twitter_description":"","twitter_image":""},"jnews_override_counter":{"override_view_counter":"0","view_counter_number":"0","override_share_counter":"0","share_counter_number":"0","override_like_counter":"0","like_counter_number":"0","override_dislike_counter":"0","dislike_counter_number":"0"},"jnews_post_split":[],"footnotes":""},"categories":[6,5],"tags":[32,31,36,33,30,35,34],"class_list":["post-10695","post","type-post","status-publish","format-standard","has-post-thumbnail","hentry","category-arastirmalar","category-haberler","tag-arastirma","tag-kurdi","tag-kurdish","tag-kurdistan","tag-lekolin","tag-turkish","tag-turkiye"],"acf":[],"post_mailing_queue_ids":[],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/www.lekolin.org\/ku\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/10695","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/www.lekolin.org\/ku\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/www.lekolin.org\/ku\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.lekolin.org\/ku\/wp-json\/wp\/v2\/users\/1"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.lekolin.org\/ku\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=10695"}],"version-history":[{"count":4,"href":"https:\/\/www.lekolin.org\/ku\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/10695\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":10871,"href":"https:\/\/www.lekolin.org\/ku\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/10695\/revisions\/10871"}],"wp:featuredmedia":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.lekolin.org\/ku\/wp-json\/wp\/v2\/media\/10696"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/www.lekolin.org\/ku\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=10695"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/www.lekolin.org\/ku\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=10695"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/www.lekolin.org\/ku\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=10695"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}