{"id":11814,"date":"2020-10-11T08:36:20","date_gmt":"2020-10-11T06:36:20","guid":{"rendered":"https:\/\/www.lekolin.org\/?p=11814"},"modified":"2020-10-11T08:36:20","modified_gmt":"2020-10-11T06:36:20","slug":"dewleta-tirk-dixwaze-di-ser-azeriyan-de-irane-tevlihev-bike","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/www.lekolin.org\/ku\/dewleta-tirk-dixwaze-di-ser-azeriyan-de-irane-tevlihev-bike\/","title":{"rendered":"Dewleta Tirk Dixwaze Di Ser Azeriyan de \u00ceran\u00ea Tevl\u00eehev Bike!"},"content":{"rendered":"<p><strong>NAVENDA N\u00db\u00c7EYAN<\/strong>-Dewleta tirk, bi p\u00eangava Karabax\u00ea re dixwaze hem di bakur\u00ea \u00ceran\u00ea de eniyek\u00ea veke, hem j\u00ee nif\u00fbsa Azer\u00ee ya di \u00ceran\u00ea de bixe nav tevger\u00ea.<\/p>\n<p>Her\u00eama bi n\u00eeqa\u015f Karabax a di navb\u00eara Ermen\u00eestan \u00fb Azerbaycan\u00ea de ku di 27\u2019\u00ea \u00eelon\u00ea de bi israra dewleta tirk p\u00eav\u00e7\u00fbn destp\u00ea kirib\u00fb, bi hem\u00fb dijwariya xwe didom e.<\/p>\n<p>Ev pirsgir\u00eaka Karabax ku di navb\u00eara her du welatan de ji sal\u00ean 1980\u2019an ve destp\u00ea kir \u00fb pi\u015ft\u00ee belavb\u00fbna Sowyeta R\u00fbsya re j\u00ee her du welatan li ser v\u00ea herem\u00ee dawa maf dikirin, her \u00e7iqas ne n\u00fb be j\u00ee, pi\u015ft\u00ee demek dir\u00eaj h\u00ea ti\u015ftek li hol\u00ea tuneb\u00fb bi israr \u00fb davdana dewleta tirk an go hikumeta AKP-MHP\u2019\u00ea re careke din p\u00eav\u00e7\u00fbn destp\u00ea kir.<\/p>\n<p>Tirkiyeya ku bi \u00eedeaya Turan\u00eezm\u00ea ye ji ber pirsgir\u00eak\u00ean di S\u00fbriy\u00ea de bi Rusya re ketiye nav nakokiyan dixwaze ber\u00ea w\u00ea bide Qafkasyay\u00ea \u00fb p\u00ea bide mij\u00fblkirin \u00fb jibil\u00ee v\u00ea ji ber ku ev her\u00eam li ser xeta enerjiy\u00ea ango petrol \u00fb xaz\u00ea ye. Ev pirsgir\u00eak li cihek\u00ea mijara \u00ceran\u00ea j\u00ee wek pirsgir\u00eaka bingeh\u00een li hol\u00ea disekine.<\/p>\n<p><strong>BI \u00ceDEAYA TURAN\u00ceZM\u00ca DEWLETA TIRK \u00db GEL\u00ca AZER\u00ce<\/strong><\/p>\n<p>Li pi\u015ft perdeya mijara Karabax\u00ea dibe ku \u00eedeaya Turan\u00eezm\u00ea, dijminatiya Ermen\u00ee, xwesteka li ser xet\u00ean enerjiy\u00ea serwer bibin an j\u00ee bala R\u00fbsyay\u00ea ji ser Rojhilata Nav\u00een bide ser her\u00eama Qafkasyay\u00ea. L\u00ea di sereke armanc\u00ea de dewleta tirk dixwaze di ser Azeriyan \u00ean ku piran\u00ee di Bakur\u00ea \u00ceran\u00ea de ne hem di bakur\u00ea \u00ceran\u00ea de eniyek veke hem j\u00ee nif\u00fbsa Azer\u00ee ya di \u00ceran\u00ea de bixe nav tevger\u00ea.<\/p>\n<p>Sedema v\u00ea j\u00ee ew e ku dewleta tirk dizane ku Amer\u00eeka d\u00ea z\u00eade deng\u00ea xwe dernexe \u00fb dewlet\u00ean navnetewey\u00ee y\u00ean din ku deng\u00ea xwe j\u00ee derbixin d\u00ea di ser Amer\u00eeka de wan b\u00eadeng bike. Jixwe ji roja 27\u2019\u00ea \u00eelon\u00ea ku \u00ear\u00ee\u015f\u00ean li ser Karabax\u00ea hat\u00ee destp\u00eakirin \u00fb \u015f\u00fbnde ne Amer\u00eeka, ne Yek\u00eetiya Ewropa \u00fb ne j\u00ee Netewey\u00ean Yekb\u00fby\u00ee bertekek cid\u00ee raber nekirin.<\/p>\n<p>Gel\u00ea Ermen \u00ean ku di arefeya Yekem\u00een \u015eer\u00ea C\u00eehan\u00ea di sala 1915\u2019an de ji aliy\u00ea tirkan ve bi qirkirin\u00ea re r\u00fb bi r\u00fb mab\u00fb, niha dewleta tirk bi hem\u00fb saz\u00ee \u00fb tezgeh\u00ean gir\u00eaday\u00ean art\u00ea\u015fa xwe, balafir\u00ean \u015fer, balafir\u00ean ke\u015ff\u00ea \u00fb bi kom\u00ean \u00e7ete y\u00ean c\u00eehadkar \u00ean ji S\u00fbriy\u00ea hatine \u015fandin, \u00ear\u00ee\u015fek dijwar daye destp\u00eakirin \u00fb dinya li hember v\u00ea d\u00eesa b\u00eadeng e.<\/p>\n<p><strong>DI \u00caR\u00ce\u015eA DEWLETA TIRK DE HEYIYA \u00ceRAN\u00ca \u00c7I YE?\u00a0<\/strong><\/p>\n<p>Karabax c\u00eeran\u00ea s\u00eenor\u00ea bak\u00fbr\u00ea \u00ceran\u00ea ye, li \u00ceran\u00ea j\u00ee nif\u00fbsa Azeriyan li gor serjim\u00eariya 2015\u2019an n\u00eaz\u00ee 13 milyon kes in. Hem li Baku ya Azerbaycan\u00ea baregeh\u00ean \u00eest\u00eexbarat\u00ee y\u00ean CIA \u00fb MOSSAD hene, ji aliyek\u00ea ve j\u00ee dewleta tirk ji S\u00fbriyey\u00ea gelek endam\u00ean \u00e7ete y\u00ean c\u00eehadkar aniye s\u00eenor\u00ea sifir a bakur\u00ea \u00ceran\u00ea. Gelo Amer\u00eeka \u00fb \u00cesra\u00eel ji n\u00eaz ve v\u00ee herem\u00ee na\u015fop\u00een e? Her du dewlet j\u00ee armanca dewleta tirk a dixwaze \u00e7i bike dizanin. Yan\u00ee dewleta tirk dixwaze nifusa Azeriyan bi ser rej\u00eema \u00ceran\u00ea ve sor bike.<\/p>\n<p>B\u00eaguman ev hewildan heya niha k\u00eam be j\u00ee di nav Azeriy\u00ean \u00ceran\u00ea de reaksiyonek \u00e7\u00eakir. \u00ceran a ku ji ba\u015f\u00fbr\u00ea rojhilat ve ji Pak\u00eestan a Bel\u00fbc\u00eestan\u00ea, ji aliy\u00ea kendav\u00ea ve j\u00ee Ereb\u00ean S\u00fbn\u00ee y\u00ean li Ahwaz\u00ea \u00fb di rojava de j\u00ee bi Iraq\u00ea bi hin p\u00eakatey\u00ean cuda ve t\u00ea xwestin were dorp\u00ea\u00e7kirin. Di bakur de j\u00ee dewleta tirk li ser hi\u015fmendiya Turancitiy\u00ea ya Azeriyan bixe tevger\u00ea.<\/p>\n<p>Dema mirov li v\u00ea reaksiyona Azeriyan bin\u00eare ne bi p\u00eangava Karabax\u00ea destp\u00ea kiriye, xuyaye ku di encama xebatek \u00fb r\u00eaxistinkirinek demdir\u00eaj\u00ee de derketiye.<\/p>\n<p>Ev xebat \u00fb r\u00eaxistinkirin\u00ea ya li qad\u00ea ji dewleta tirk ne bi serbixwe ye, b\u00eaguman di d\u00eerok\u00ea de dewleta tirk di nav welat\u00ean c\u00eeran de p\u00eakatey\u00ean mezheb\u00ee \u00fb k\u00eaman xistina nav tevger\u00ea pir heye.\u00a0 Li S\u00fbriyey\u00ea Biray\u00ean Misliman, li Iraq\u00ea Tirkmenan, e\u015f\u00eer\u00ean s\u00fbn\u00ee \u00fb hin p\u00eakatey\u00ean cuda razemeniy\u00ea dike \u00fb xuyaye ku niha j\u00ee di bakur\u00ea \u00ceran\u00ea Urmiye, Erdeb\u00eel, Zencan \u00fb Tebr\u00eez\u00ea j\u00ee ya Azeriyan dixwaze bixe nav tevger\u00ea.<\/p>\n<p>Jixwe \u00e7ewa \u00ear\u00ee\u015fa Karabax\u00ea destp\u00ea kir, li ser nav\u00ea miliyetperestiy\u00ea li gelek her\u00eam\u00ean \u00ceran\u00ea Azer\u00ee daketin kolanan \u00fb li dij\u00ee rej\u00eema \u00ceran\u00ea xwep\u00ea\u015fandan lidarxistin. Rej\u00eema \u00ceran\u00ea ku heya niha bi diz\u00ee be j\u00ee pi\u015ftevaniya Ermen\u00eestan\u00ea dikir, ji bo ney\u00ea leyistika sorkirina dewleta tirk, bi daxuyaniy\u00ean cur be c\u00fbr xwest van xwep\u00ea\u015fandanan a\u015f bike. Di ser\u00ee de serok\u00ea ruhan\u00ee ya \u00ceran\u00ea El\u00ee Hamaney, n\u00fbner\u00ean rojhilat \u00fb rojavay\u00ea Azerbaycan\u00ea, Zencan\u00ea \u00fb Erdeb\u00eel\u00ea daxuyaniyan dan \u00fb gotin \u201cLi gor qeneata \u00ceran\u00ea, Karabax a\u00eed\u00ea Azerbaycan\u00ea ye, di bin dagirkeriy\u00ea de ye \u00fb div\u00ea radest\u00ea Azerbaycan\u00ea were kirin\u201d.<\/p>\n<p>Ev aloz\u00ee her w\u00ea wisa dom bike an na nay\u00ea zan\u00een l\u00ea, hewildana dewleta tirk a ku rola \u201cDarik\u00ea gebol\u00ea\u201d girtiye ser xwe, ji bo tevl\u00eeheviya di \u00ceran\u00ea d\u00ea bidom\u00een e.<\/p>\n<p><strong>Navenda L\u00eakol\u00een\u00ean Stratej\u00eek A Kurdistan\u00ea<\/strong><\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"<p>NAVENDA N\u00db\u00c7EYAN-Dewleta tirk, bi p\u00eangava Karabax\u00ea re dixwaze hem di bakur\u00ea \u00ceran\u00ea de eniyek\u00ea veke, hem j\u00ee nif\u00fbsa Azer\u00ee ya di \u00ceran\u00ea de bixe nav tevger\u00ea. Her\u00eama bi n\u00eeqa\u015f Karabax a di navb\u00eara Ermen\u00eestan \u00fb Azerbaycan\u00ea de ku di 27\u2019\u00ea \u00eelon\u00ea de bi israra dewleta tirk p\u00eav\u00e7\u00fbn destp\u00ea kirib\u00fb, bi hem\u00fb dijwariya xwe didom e. [&hellip;]<\/p>\n","protected":false},"author":23,"featured_media":11815,"comment_status":"closed","ping_status":"closed","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"_acf_changed":false,"jnews-multi-image_gallery":[],"jnews_single_post":{"subtitle":"","format":"standard","video":"","gallery":"","source_name":"","source_url":"","via_name":"","via_url":"","override_template":"0","override":[{"template":"1","single_blog_custom":"","parallax":"1","fullscreen":"0","layout":"right-sidebar","sidebar":"default-sidebar","second_sidebar":"default-sidebar","sticky_sidebar":"1","share_position":"top","share_float_style":"share-monocrhome","show_share_counter":"1","show_view_counter":"1","show_featured":"1","show_post_meta":"1","show_post_author":"1","show_post_author_image":"1","show_post_date":"1","post_date_format":"default","post_date_format_custom":"Y\/m\/d","show_post_category":"1","show_post_reading_time":"0","post_reading_time_wpm":"300","show_zoom_button":"0","zoom_button_out_step":"2","zoom_button_in_step":"3","show_post_tag":"1","show_prev_next_post":"1","show_popup_post":"1","number_popup_post":"1","show_author_box":"0","show_post_related":"0","show_inline_post_related":"0"}],"override_image_size":"0","image_override":[{"single_post_thumbnail_size":"crop-500","single_post_gallery_size":"crop-500"}],"trending_post":"0","trending_post_position":"meta","trending_post_label":"Trending","sponsored_post":"0","sponsored_post_label":"Sponsored by","sponsored_post_name":"","sponsored_post_url":"","sponsored_post_logo_enable":"0","sponsored_post_logo":"","sponsored_post_desc":""},"jnews_primary_category":{"id":""},"jnews_social_meta":{"fb_title":"","fb_description":"","fb_image":"","twitter_title":"","twitter_description":"","twitter_image":""},"jnews_override_counter":{"override_view_counter":"0","view_counter_number":"0","override_share_counter":"0","share_counter_number":"0","override_like_counter":"0","like_counter_number":"0","override_dislike_counter":"0","dislike_counter_number":"0"},"jnews_post_split":[],"footnotes":""},"categories":[8,2958],"tags":[],"class_list":["post-11814","post","type-post","status-publish","format-standard","has-post-thumbnail","hentry","category-politik-analiz","category-editorden"],"acf":[],"post_mailing_queue_ids":[],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/www.lekolin.org\/ku\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/11814","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/www.lekolin.org\/ku\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/www.lekolin.org\/ku\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.lekolin.org\/ku\/wp-json\/wp\/v2\/users\/23"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.lekolin.org\/ku\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=11814"}],"version-history":[{"count":1,"href":"https:\/\/www.lekolin.org\/ku\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/11814\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":11816,"href":"https:\/\/www.lekolin.org\/ku\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/11814\/revisions\/11816"}],"wp:featuredmedia":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.lekolin.org\/ku\/wp-json\/wp\/v2\/media\/11815"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/www.lekolin.org\/ku\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=11814"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/www.lekolin.org\/ku\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=11814"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/www.lekolin.org\/ku\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=11814"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}