{"id":14301,"date":"2024-02-26T12:24:03","date_gmt":"2024-02-26T11:24:03","guid":{"rendered":"https:\/\/www.lekolin.org\/ku\/?p=14301"},"modified":"2024-02-26T12:24:03","modified_gmt":"2024-02-26T11:24:03","slug":"portreya-metingeriye","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/www.lekolin.org\/ku\/portreya-metingeriye\/","title":{"rendered":"Portreya M\u00eat\u00eengeriy\u00ea"},"content":{"rendered":"<p>Albert Memmi di berhema xwe ya bi nav\u00ea &#8220;Portr\u00eaya M\u00eat\u00eenger, Portreya T\u00ean M\u00eat\u00een\u00ee&#8221; de, li ser ti\u015ft\u00ean ku m\u00eat\u00eenger dixwazin di civak\u00ean kolonyal\u00eest de biafir\u00eenin de wiha destn\u00ee\u015fan dike: &#8220;Heya ku kes\u00ea kolon\u00eezer m\u00eat\u00eengeriy\u00ea tehem\u00fbl bike, ji bo kolonyal\u00eestan tekane alternat\u00eef as\u00eem\u00eelasyon an j\u00ee wek kevir\u00ea hi\u015fk \u00fb bicemide ye.\u201d<\/p>\n<p>Kolonyal\u00eezm ango m\u00eat\u00eenger\u00ee li Kurdistan\u00ea &#8216;yekane&#8217; ye \u00fb p\u00eadiv\u00ee bi l\u00eakol\u00eeneke berfireh heye. Ev piran\u00ee kar\u00ea civaknas, d\u00eeroknas \u00fb rew\u015fenb\u00eeran e. Ger bi destgirtinek rast \u00fb durist li d\u00eerok \u00fb zanist\u00ea were m\u00eazekirin, karektera qirker \u00fb w\u00earanker a kolonyal\u00eezma Kurdistan\u00ea w\u00ea ba\u015ftir were f\u00eahmkirin.<\/p>\n<p>\u00cesma\u00eel Be\u015f\u00eek\u00e7\u00ee rew\u015fa kolonyal\u00eezm\u00ea ya li Kurdistan\u00ea weke \u201ckoloniya navnetewey\u00ee\u201d p\u00eanase dike \u00fb ev p\u00eanas hema b\u00eaje rast e. Welat\u00ea Kurdistan\u00ea ne ten\u00ea di navbera \u00e7ar dewlet\u00ean kolonyal\u00eest de per\u00e7e b\u00fbye; her wiha welatek\u00ee ku ev rew\u015fa par\u00e7eb\u00fbn\u00ea ji aliy\u00ea h\u00eaz\u00ean her\u00eam\u00ee \u00fb c\u00eehan\u00ee ve hatiye garant\u00eekirin. Rew\u015fa \u00eeroy\u00een \u00fb d\u00eerok\u00ee ya Kurd \u00fb Kurdistan\u00ea ten\u00ea li ser v\u00ea bingeh\u00ea t\u00ea famkirin.<\/p>\n<p>Hey\u00een\u00ean civak\u00ee bi ti\u015ft\u00ean ku hildiber\u00eenin xwe diafir\u00eenin; Afirandin\u00ean hilber\u00een\u00ea y\u00ean her\u00ee \u015f\u00eanber ziman \u00fb heb\u00fbn\u00ean \u00e7and\u00ee ne. Heb\u00fbna ziman bi mirov \u00fb erdn\u00eegariya ku l\u00ea dij\u00een re di nasnameya xwe de p\u00ea\u015f dikeve. \u00c7and \u00fb serp\u00eahatiy\u00ean civak\u00ee mohra xwe li erdn\u00eegariy\u00ea dih\u00ealin. Civak ne ten\u00ea li erdn\u00eegariyek\u00ea dij\u00een, bi w\u00ea erdn\u00eegariy\u00ea re yekitiya ruh\u00ee, beden\u00ee \u00fb \u00e7and\u00ee j\u00ee dipar\u00eazin. Di v\u00ee war\u00ee de \u00ear\u00ee\u015fa li ser erdn\u00eegariy\u00ea \u00ear\u00ee\u015fa li dij\u00ee tevah\u00ee heb\u00fbna civak\u00ee ye.<\/p>\n<p>Ger pa\u015fxaneya \u00eedeoloj\u00eek a kolonyal\u00eezm\u00ea \u00fb \u00e7\u00eeroka desthilatdar\u00ee ya li Kurdistan\u00ea bihata niv\u00eesandin, belk\u00ee di teoriya n\u00fbjen a rastiya civak\u00ee \u00fb d\u00eerok\u00ee de em rast\u00ee \u00e7\u00eerok\u00ean pir ec\u00eab \u00fb hovane bihatana. Tehl\u00eelkirina b\u00eerdoz\u00ee \u00fb aliy\u00ean h\u00eaz\u00ea y\u00ean as\u00eem\u00eelasyon \u00fb qirkirin\u00ea li Kurdistan\u00ea di war\u00ea zanista civak\u00ee de mijareke gir\u00eeng e. Qirkirina fiz\u00eek\u00ee \u00fb \u00eedeolojiya desthilatdariy\u00ea ji n\u00eaz ve gir\u00eaday\u00ee ne, bi hev re \u00fb hevdem in; Bi taybet\u00ee civak\u00ea bi serdestiy\u00ea d\u00eezayn dike. Rola dewletan li vir ew e ku bi endezyariya civak\u00ee \u015f\u00eedet\u00ea di nava civak\u00ea de saz bikin \u00fb avakirina \u00eedeoloj\u00eek temam bikin.<\/p>\n<p>B\u00ea \u015fik xwesteka kolonyal\u00eestan a ji bo guhertina nav\u00ean erdn\u00eegar\u00ee \u00fb demografiya Kurdistan\u00ea bi v\u00ee away\u00ee t\u00ea ravekirin. Ez wisa difikirim ku b\u00eay\u00ee f\u00eahmkirina qirkirina k\u00fbr a ku di bingeha v\u00ea n\u00eaz\u00eekatiy\u00ea de ye, p\u00eakan\u00een\u00ean kolonyal \u00ean li Kurdistan\u00ea nay\u00ean f\u00eahmkirin. Ev ne n\u00eaz\u00eekatiyek h\u00easan e. Siyaseta dewlet\u00ean kolonyal\u00eest bi gi\u015ft\u00ee ew e ku \u00eemtiyaz\u00ean xwe y\u00ean li Kurdistan\u00ea ji kes\u00ee re neh\u00ealin, neh\u00ealin ti kes li ser wan munaqe\u015fe bike, rew\u015fa hey\u00ee bipar\u00eaze \u00fb siyaseta jenos\u00eed \u00fb as\u00eem\u00eelasyon\u00ea bi daw\u00ee bike. Ji bo v\u00ea siyaset\u00ea ji heb\u00fbna \u201cKurdan\u201d, bi destxistina maf\u00ean xwe y\u00ean civak\u00ee \u00fb p\u00ea\u015fketina wan bi tirs \u00fb xoftir ti\u015ftek tuneye.Ji bo v\u00ea j\u00ee kolonyal\u00eezma tirk dixwaze her ti\u015ft bi nav\u00ea kurdayetiy\u00ea were tunekirin. Siyaseta qirker \u00fb as\u00eem\u00eelasyon\u00ea \u00fb Helwesta ku li Bakur\u00ea Kurdistan\u00ea p\u00eak t\u00eene t\u00ear\u00ea nake, nikare par\u00e7ey\u00ea Rojava tehem\u00fbl bike \u00fb xwe ji qirkirin \u00fb as\u00eem\u00eelasyona li wir berpirsyar dib\u00eene.<\/p>\n<p>Dewleta Tirk bi berdewam\u00ee derewan dike ku dib\u00eaje ew li dij\u00ee PKK\u2019\u00ea ye \u00fb k\u00ea\u015feya w\u00ea bi Kurdan re n\u00eene, l\u00ea ji ber hin sedeman rej\u00eema Tirk a qirker ji qirkirina li Bakur\u00ea Kurdistan\u00ea ne raz\u00ee ye \u00fb b\u00ea ku xiza xwe k\u00eam bike tehem\u00fbla nav\u00ean kurd\u00ee \u00fb nav\u00ean cih\u00ean erdn\u00eegar\u00ee y\u00ean Rojavay\u00ea Kurdistan\u00ea j\u00ee nake. Her \u00e7iqas hewl dide dijminatiya xwe ya li dij\u00ee Kurdan bi PKK\u2019\u00ea bike hincet j\u00ee, makyaj bi ser nakeve \u00fb boyaxa balk\u00ea\u015f a li ser r\u00fby\u00ea maske y\u00ea derewan ji hol\u00ea radike. Dixwazin li Rojava pol\u00eet\u00eekaya as\u00eem\u00eelasyon \u00fb qirkirin\u00ea ya dewlet\u00ea bixin meriyet\u00ea. Ji ber ku tehem\u00fbl nakin ku nav\u00ea Koban\u00ea wek e Ayn-el Arap ku rej\u00eema Baas a S\u00fbriyey\u00ea ji bo Koban\u00ea weke n\u00ee\u015faneya pol\u00eet\u00eekay\u00ean xwe y\u00ean as\u00eem\u00eelasyon \u00fb qirkirin\u00ea bi kar t\u00eene \u00fb her wiha D\u00earik\u00ea bi nav\u00ea Malikiye \u00fb Gir\u00ea Sip\u00ee j\u00ee bi nav\u00ea T\u00eel Abyad ferz dike. Kes\u00ean ku nav\u00ean rast\u00ee, d\u00eerok\u00ee \u00fb erdn\u00eegar\u00ee y\u00ean van deran rast bil\u00eav dikin, tehem\u00fbl nake, \u00ear\u00ee\u015f dike \u00fb s\u00fbcdar dike. Dijminatiya li Kurdan \u00e7av\u00ea wan kor kiriye \u00fb mejiy\u00ea wan \u015fu\u015ftiye ku ger li fezay\u00ea ti\u015ftek\u00ee Kurd\u00ee bib\u00eenin, weke gayek\u00ee ku sor dib\u00eene, xwe ji \u00ear\u00ee\u015fan bernadin. Kl\u00eeka fa\u015f\u00eest a kesk \u00fb sor a dewleta Tirk a ku bi hevkariya AKP \u00fb MHP\u2019\u00ea dest dan\u00ee ser desthilatdariy\u00ea, li ser nav\u00ea Kurdayetiy\u00ea dixwaze her ti\u015ft\u00ee ji d\u00eerok\u00ea derx\u00eene.<\/p>\n<p><strong>Harun \u015eIKAK\u0130<\/strong><\/p>\n<p><a href=\"https:\/\/www.lekolin.org\/ku\"><strong>Navenda L\u00eakol\u00een\u00ean Stratej\u00eek A Kurdistan\u00ea<\/strong><\/a><\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"<p>Albert Memmi di berhema xwe ya bi nav\u00ea &#8220;Portr\u00eaya M\u00eat\u00eenger, Portreya T\u00ean M\u00eat\u00een\u00ee&#8221; de, li ser ti\u015ft\u00ean ku m\u00eat\u00eenger dixwazin di civak\u00ean kolonyal\u00eest de biafir\u00eenin de wiha destn\u00ee\u015fan dike: &#8220;Heya ku kes\u00ea kolon\u00eezer m\u00eat\u00eengeriy\u00ea tehem\u00fbl bike, ji bo kolonyal\u00eestan tekane alternat\u00eef as\u00eem\u00eelasyon an j\u00ee wek kevir\u00ea hi\u015fk \u00fb bicemide ye.\u201d Kolonyal\u00eezm ango m\u00eat\u00eenger\u00ee li Kurdistan\u00ea [&hellip;]<\/p>\n","protected":false},"author":1,"featured_media":14302,"comment_status":"closed","ping_status":"closed","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"_acf_changed":false,"jnews-multi-image_gallery":[],"jnews_single_post":{"source_name":"","source_url":"","via_name":"","via_url":"","override_template":"0","override":[{"template":"1","single_blog_custom":"","parallax":"1","fullscreen":"1","layout":"right-sidebar","sidebar":"archive-right","second_sidebar":"archive-right","sticky_sidebar":"1","share_position":"float","share_float_style":"share-normal","show_share_counter":"1","show_view_counter":"1","show_featured":"1","show_post_meta":"1","show_post_author":"1","show_post_author_image":"0","show_post_date":"1","post_date_format":"default","post_date_format_custom":"Y\/m\/d","show_post_category":"1","show_post_reading_time":"0","post_reading_time_wpm":"300","show_zoom_button":"1","zoom_button_out_step":"2","zoom_button_in_step":"3","show_post_tag":"1","show_prev_next_post":"1","show_popup_post":"1","number_popup_post":"1","show_author_box":"0","show_post_related":"1","show_inline_post_related":"0"}],"override_image_size":"0","image_override":[{"single_post_thumbnail_size":"crop-500","single_post_gallery_size":"crop-500"}],"trending_post":"0","trending_post_position":"meta","trending_post_label":"Trending","sponsored_post":"0","sponsored_post_label":"Sponsored by","sponsored_post_name":"","sponsored_post_url":"","sponsored_post_logo_enable":"0","sponsored_post_logo":"","sponsored_post_desc":"","disable_ad":"0"},"jnews_primary_category":{"id":"","hide":""},"jnews_social_meta":[],"jnews_override_counter":[],"jnews_post_split":[],"footnotes":""},"categories":[8],"tags":[3919,3918,3902,3961,3920,3981,467,3982,363,1075],"class_list":["post-14301","post","type-post","status-publish","format-standard","has-post-thumbnail","hentry","category-politik-analiz","tag-bakure-kurdistan","tag-basure-kurdistan","tag-cand","tag-civak","tag-dewleta-tirka-dagirker","tag-kolonyalist","tag-kurd","tag-metingeri","tag-pkk","tag-siyaset"],"acf":[],"post_mailing_queue_ids":[],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/www.lekolin.org\/ku\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/14301","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/www.lekolin.org\/ku\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/www.lekolin.org\/ku\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.lekolin.org\/ku\/wp-json\/wp\/v2\/users\/1"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.lekolin.org\/ku\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=14301"}],"version-history":[{"count":1,"href":"https:\/\/www.lekolin.org\/ku\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/14301\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":14303,"href":"https:\/\/www.lekolin.org\/ku\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/14301\/revisions\/14303"}],"wp:featuredmedia":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.lekolin.org\/ku\/wp-json\/wp\/v2\/media\/14302"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/www.lekolin.org\/ku\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=14301"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/www.lekolin.org\/ku\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=14301"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/www.lekolin.org\/ku\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=14301"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}