{"id":14432,"date":"2024-09-17T09:13:16","date_gmt":"2024-09-17T07:13:16","guid":{"rendered":"https:\/\/www.lekolin.org\/ku\/?p=14432"},"modified":"2024-09-17T09:13:16","modified_gmt":"2024-09-17T07:13:16","slug":"careseri-yekitiye-ne-hevkariye","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/www.lekolin.org\/ku\/careseri-yekitiye-ne-hevkariye\/","title":{"rendered":"\u00c7areser\u00ee Yek\u00eetiye Ne Hevkariye"},"content":{"rendered":"<p>Her ku Kurd bi dijmin re hevkar\u00ee kirine, xweseriya xwe winda kirin \u00fb li dij\u00ee wan hatiye bi kar an\u00een. D\u00eeroka Kurdan bi m\u00eenak\u00ean d\u00eerok\u00ee y\u00ea ku v\u00ea yek\u00ea pi\u015ftrast dikin tij\u00ee ye. Tu car\u00ee hevkariya bi dijmin re ji bo Kurdan nebuye \u00e7areser\u00ee. Berovaj\u00ee w\u00ea buye sedema felkt\u00ean mezin ji bo wan. \u00cad\u00ee wisa weke terzek hatiye r\u00fbni\u015ftandin. Keng\u00ee dijmin xwestiye wan ji bo xwe bi kar aniye. Di heman dem\u00ea de j\u00ee her tim ji bo berjewendiy\u00ean xwe j\u00ee dev ji wan berdane. Ji bil\u00ee yek\u00eetiy\u00ea j\u00ee tu \u00e7areya Kurdan nemaye. Her ku yek\u00eet\u00ee dereng dikeve, Kurd winda dikin. Lewma hevkar\u00ean dijmin\u00ea Kurdan her tim ji yek\u00eetiy\u00ea reviyan \u00fb nexwestine bikin. Ji ber ku dijmin j\u00ee dizan\u00ea keng\u00ee yek\u00eet\u00ee p\u00eak were, w\u00ea dem\u00ea siyaseta qirkirina Kurdan t\u00eak di\u00e7e \u00fb bi daw\u00ee dibe. Gotina bav \u00fb kala j\u00ee gereke new\u00ea jib\u00eer kirin, dib\u00eaje: &#8220;R\u00ee dibe bost, dijmin nabe dost&#8221;.<\/p>\n<p><strong>\u015eER\u00ca SEFEWIYAN-OSMANIYAN \u00db WINDAHIY\u00caN KURDAN <\/strong><\/p>\n<p>Rojihilata Nav\u00een di serdema her du \u00eemparatoriy\u00ean daw\u00ee y\u00ean li ser v\u00ea xak\u00ea, rast\u00ee gelek nakokiyan \u00fb p\u00eav\u00e7\u00fbn\u00ean serwerkirina hegemoniy\u00ea hatin. \u00cemparatoriya Osman\u00ee di sedsala 14`min de hate damezrandin. \u00cemparatoriya Sefew\u00ee j\u00ee di destp\u00eaka sedsala 16`min de hate damezrandin. Qerakt\u00eara \u015fer\u00ea di navbera her du \u00eemparatoriyan de j\u00ee li gor\u00ee w\u00ea serdem\u00ea b\u00fb. Ew j\u00ee xwe dispart hegemoniya ol\u00ee, lewma her duyan j\u00ee di mezheb\u00ean cuda ji xwe re esas girtin \u00fb li gor\u00ee w\u00ea j\u00ee xwestin hegemoniya xwe li ser Rojhilata Nav\u00een serwer bikin. Her\u00eama her\u00ee z\u00eade pev\u00e7\u00fbn\u00ean van her du imparatoriyan \u00e7\u00eabun j\u00ee, her\u00eama Kurdistan\u00ea b\u00fb. Ji bo v\u00ea yek\u00ea j\u00ee her du aliyan j\u00ee bi r\u00eabaz\u00ea ku di\u015fibin hev, xwestin kurdan j\u00ee bik\u015f\u00eenin nava v\u00ea \u015fer\u00ee. Di v\u00ea armanca xwe de j\u00ee bi serketin. Lewma di \u015fer\u00ea Cald\u00earan ye sala 1514`an de \u00fb di \u015fer\u00ea Nis\u00eab\u00een ye sala 1623`an de Kurdan weke be\u015fek al\u00eegir\u00ea Sefewiyan \u00fb be\u015fek\u00ee di ku al\u00eegiriya Osmaniyan dikirin cih\u00ea xwe t\u00eade girtin. Heya ku di encama w\u00ea de, tifaqa Qesra \u015e\u00ear\u00een ya sala 1939`an de \u00e7\u00eabu \u00fb s\u00eenor\u00ea her du \u00eemparatoriyan hate diyar kirin. Di v\u00ee \u015fer\u00ee de j\u00ee y\u00ea ku her\u00ee z\u00eade zirar d\u00eet d\u00eesa Kurd bun. Ji ber ku ev cara yekem\u00een bu ku Kurdistan bu du par\u00e7e. Di heman dem\u00ea de j\u00ee hem\u00fb soz\u00ean ku ji kurd\u00ean hevkar re j\u00ee hatin dayin, her du aliyan j\u00ee ev soz bin p\u00ea kirin \u00fb berovaj\u00ee wan soza j\u00ee her ku \u00e7\u00fb zexta wan li ser Kurdan z\u00eadetir b\u00fb \u00fb m\u00eat\u00eengeriya xwe li ser Kurdistan\u00ea j\u00ee xurtir kirin.<\/p>\n<p><strong>\u015eER\u00ca C\u00ceHAN\u00ca Y\u00ca YEKEM\u00ceN \u00db DUYEM\u00ceN\u00a0 <\/strong><\/p>\n<p>Her \u00e7iqas\u00ee Kurd di van \u015feran de j\u00ee bi rengek\u00ee yekser cih\u00ea xwe t\u00eade negirtin. L\u00ea d\u00eesa j\u00ee ji aliye hin dewletan ve ji bo p\u00eakan\u00eena armanc\u00ean xwe bi kar an\u00een \u00fb di bin siya wan de j\u00ee \u015fer kirin. Ev yek j\u00ee ji bandora siyaseta ku Osman\u00ee \u00fb Sefewiya li ser Kurdan dane me\u015fandin ne q\u00fbte. Di \u015eer\u00ea C\u00eehan\u00ea y\u00ea Yekem\u00een de, be\u015fek ji Kurdan hem bi dilxwaz\u00ee \u00fb hem j\u00ee bi dar\u00ea zor\u00ea pi\u015ftgiriya Osmaniyan kirin. Osman\u00ee j\u00ee wan li dij\u00ee R\u00fbsya bi kar an\u00ee \u00fb di gelek cebhey\u00ean \u015fer y\u00ean Osman\u00ee \u00fb R\u00fbsan de Kurd di \u015fer de amadeb\u00fbn. Di heman dem\u00ea de j\u00ee di \u015eer\u00ea C\u00eehan\u00ea Duyem\u00een de j\u00ee R\u00fbsya pi\u015ftgiriya Kurd\u00ean Rojhilat kirin \u00fb di encam\u00ea de Komara Mihabad di sala 1946`an de hate damezrandin. Armanca R\u00fbsa j\u00ee ji v\u00ea yek\u00ea ew bu ku Kurdan li dij\u00ee \u00ceran\u00ea bi kar b\u00eenin \u00fb bibe sedema zextek\u00ea li ser w\u00ea. Di encam\u00ea de \u00fb ji ber berjewendiy\u00ean xwe ye stratej\u00eek dev ji pi\u015ftgiriya Kurdan berdan. Di her du \u015feran de j\u00ee Kurd d\u00eesa b\u00fbne qurbaniy\u00ean h\u00eaz\u00ean hegemon. Y\u00ea her\u00ee zirar j\u00ee d\u00eetin d\u00eesa Kurd b\u00fbn. Di encam\u00ea de j\u00ee Hevpeymana Sykes Pico 1916 Kurdistan kirin \u00e7ar par\u00e7e. Ne p\u00eakan\u00eena hevpeymana Sevres 1920`an de, d\u00eesa bi hevpeymana Lozan\u00ea sala 1923`an de ku t\u00eade Kurd hatin inkar kirin.<\/p>\n<p><strong>DI \u015eER\u00caN NETEW DEWLETAN DE <\/strong><\/p>\n<p>Bi avab\u00fbna netew dewletan re di Rojhilata Nav\u00een de karakt\u00eara \u015fer j\u00ee hate guhertin. \u00cad\u00ee \u015fer bi rengek\u00ee \u015f\u00eambertir \u00fb zelaltir hate me\u015fandin. Di heman dem\u00ea de j\u00ee \u015fer\u00ean di herem\u00ea de j\u00ee z\u00eadetir b\u00fbn. Ji ber ku ew s\u00eenor\u00ea ku ji derve ve hatin diyar kirin. Hem ji aliye civakan ve \u00fb hem j\u00ee ji aliye deshilatdaran ve bi h\u00easan\u00ee nehate qebullkirin \u00fb b\u00fb sedema \u015ferek\u00ee n\u00fb di herem\u00ea de. Di v\u00ea pevajoy\u00ea de j\u00ee weke p\u00eavajoy\u00ean din, ji her al\u00ee ve l\u00eestik li ser Kurdan hatin me\u015fandin. Bi taybet li ser Kurd\u00ean ba\u015f\u00fbr hatin me\u015fandin. Di \u015fer\u00ea rizgariya Kurd ye \u00ceraq\u00ea sala 1961`an de hikumeta \u00ceraq\u00ea tengav kirin \u00fb hevpeymanek bi hikumeta w\u00ea re li ser desxistina Kurdan ji R\u00eaveberiye Xweser re. \u00ceran pi\u015ftgir\u00ee dida tevgera Kurd\u00ee, l\u00ea dema ku berjewendiy\u00ean w\u00ea ketin mijar\u00ea, bi hikumeta \u00ceraq\u00ea re It\u00eefaqa Cezair Imze kir \u00fb pi\u015ftgiriya xwe ji wan ki\u015fand. Di v\u00ea dem\u00ea de j\u00ee par\u00e7eb\u00fbn di nava partiy\u00ean kurd\u00ee de j\u00ee \u00e7\u00eab\u00fb. Di p\u00eavajoya \u015fer\u00ea \u00ceraq \u00fb \u00ceran\u00ea (1980-1988) de ev par\u00e7eb\u00fbn ba\u015ftir hate d\u00eetin \u00fb bandora w\u00ea j\u00ee li ber \u00e7avan b\u00fb. D\u00eesa dijminan Kurdan ji bo berjewendiy\u00ean xwe wan bi kar an\u00een \u00fb tu s\u00fbd ji v\u00ea p\u00eavajoy\u00ea nehat girtin. Di heman dem\u00ea de j\u00ee b\u00fb zem\u00eenek ku \u015fer\u00ea Kurdan navxwey\u00ee dest p\u00ea bike. R\u00eaj\u00eema \u00ceraq\u00ea j\u00ee 1988`an de operasyona Enfal dest p\u00ea kir, ku di encama w\u00ea de 180 hezar Kurd hatin qetkilkirin. D\u00eesa p\u00eavajoya di navbera 1994`an de \u00fb heya 1998`an de j\u00ee \u015fer\u00ea navxey\u00ee ya Kurdan heb\u00fb. Ev \u015fer j\u00ee hem\u00fb dijmin\u00ean Kurdistan\u00ea di nav de b\u00fbn \u00fb li gor\u00ee berjewendiy\u00ean xwe al\u00eekariya Kurdan dikirin da ku Kurdan qetil bikin.<\/p>\n<p><strong>DI \u015eER\u00ca C\u00ceHAN\u00ca YA S\u00caYEM\u00ceN DE\u00a0 <\/strong><\/p>\n<p>Di berdewamiya \u015fer\u00ea qirkirin\u00ea ye ku dewleta Tirk did\u00ea me\u015fandin, \u00car\u00ee\u015f\u00ean xwe li ser Tevgera Azadiy\u00ea gurtir kirin. Dema ku kete tengaviye de j\u00ee her tim al\u00eekar\u00ee ji kurd\u00ean hevkar xwestin. Tu car\u00ee PDK`\u00ea banga dewleta Tirk a dagirker vala dernexistiye \u00fb her tim bi cih aniye. Ev ne bes b\u00fb xwest ku dewleta Tirk a dagirker zext\u00ea \u00fb gefa li YNK j\u00ee bixwe da ku w\u00ea bik\u015f\u00eene pol\u00eet\u00eeka xwe. Da ku PDK ruye xwe li hember\u00ee civaka Kurd Sip\u00ee bike \u00fb \u00eexaneta xwe ve\u015f\u00eare. Xwest n\u00ee\u015fan bide ku \u201cWeke \u015fer\u00ea me, \u015fer\u00ea parastina xaka Ba\u015f\u00fbr e \u00fb li dij\u00ee Partiya Karker\u00ean Kurdistan\u00ea ye\u201c. L\u00ea YNK`\u00ea ne hate l\u00eestka ku PDK`\u00ea \u00fb Tirkan plankirib\u00fb. Di heman dem\u00ea de j\u00ee \u00fb ji bo parastina xwe t\u00eakiliy\u00ean xwe bi \u00ceran\u00ea re xurt kir. Ji ber ku ferehbuna ber\u00ea ya dewleta Tirk a dagirker li ser xaka Ba\u015f\u00fbr\u00ea Kurdistan\u00ea, di war\u00ea stratej\u00eek de j\u00ee xeter\u00ee ji bo \u00ceran\u00ea hene. Lewma \u00ceran j\u00ee pi\u015ftgir\u00ee da YNK`\u00ea, di encama w\u00ea de j\u00ee, wilayeta Kerkuk bi destxist. Hin herem\u00ean ku b\u00eer\u00ean petrol\u00ea j\u00ee l\u00ea hene YNK`\u00ea tesl\u00eem\u00ee He\u015fda \u015eab\u00ee kirin. Her\u00ee daw\u00ee j\u00ee S\u00ceHA ya dewleta Tirk a dagirker li ser Kerkuk\u00ea hate xistin. Her du h\u00eaz\u00ean herem\u00ee Tirk \u00fb \u00ceran name dane hev \u00fb s\u00eenor\u00ea xwe diyar kirin. Lewma di v\u00ee mijar\u00ea de j\u00ee tu berjewendiy\u00ean Kurdan tune ye. Ji ber ku \u015ferek\u00ee serweriya desthilatdariye ye. Gereke Kurd j\u00ee bi v\u00ea yek\u00ea newin xapandin \u00fb hi\u015fyar bin. Ji tecrubey\u00ean d\u00eerok\u00ee ders wer\u00ea derxistin.<\/p>\n<p><strong>\u00a0DI ENCAM DE <\/strong><\/p>\n<p>Eger Kurd dixwazin di v\u00ea p\u00eavajoya \u015eer\u00ea C\u00eehan\u00ea ye S\u00eayem\u00een\u00ea de, windahiy\u00ea jiyan nekin \u00fb xwe bipar\u00eazin, div\u00ea ji bil\u00ee yek\u00eetiy\u00ea ti\u015ftek\u00ee cuda ji bo xwe nehilbij\u00earin. Banga KNK`\u00ea ji bo xwe esas bigirin. Helwest PDK`\u00ea ya ji yek\u00eetiye re, helwesta dijmin n\u00ee\u015fan dide. Gerek ev yek ji ber hem\u00fb tevger\u00ean Kurd were zelal kirin \u00fb li dij\u00ee w\u00ea helwest were p\u00ea\u015fxistin. \u00c7areser\u00ee ne di hevkariye de ye \u00e7areser\u00ee di yek\u00eetiye de ye. \u00c7i kes\u00ea ku hevkar\u00ee kiriye winda kiriye. Di asta \u00ceraq\u00ea j\u00ee windahiy\u00ean PDK`\u00ea t\u00eane d\u00eetin \u00fb ev windah\u00ee j\u00ee dewam dikin. Gerek ew j\u00ee sedem\u00ea bib\u00eenin \u00fb derbas bikin. An j\u00ee w\u00ea di demeke kurt de, r\u00eaxistin\u00ean di xeta PDK`\u00ea de hilwe\u015fin \u00fb t\u00eak bi\u00e7in. Ji ber hevkar\u00ee di heman dem\u00ea de sedem\u00ea lihevkirin\u00ea dide dijmin. X\u00fbrtb\u00fbna t\u00eakiliy\u00ean dijmin j\u00ee, her tim li ser qirkirina Kurdan p\u00ea\u015f ketiye.<\/p>\n<p><strong>Asiman SOZDAR<\/strong><\/p>\n<p><a href=\"http:\/\/www.lekolin.org\/ku\/\"><strong>Navenda L\u00eakol\u00een\u00ean Stratej\u00eek A Kurdistan\u00ea<\/strong><\/a><\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"<p>Her ku Kurd bi dijmin re hevkar\u00ee kirine, xweseriya xwe winda kirin \u00fb li dij\u00ee wan hatiye bi kar an\u00een. D\u00eeroka Kurdan bi m\u00eenak\u00ean d\u00eerok\u00ee y\u00ea ku v\u00ea yek\u00ea pi\u015ftrast dikin tij\u00ee ye. Tu car\u00ee hevkariya bi dijmin re ji bo Kurdan nebuye \u00e7areser\u00ee. Berovaj\u00ee w\u00ea buye sedema felkt\u00ean mezin ji bo wan. \u00cad\u00ee wisa [&hellip;]<\/p>\n","protected":false},"author":1,"featured_media":14206,"comment_status":"closed","ping_status":"closed","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"_acf_changed":false,"jnews-multi-image_gallery":[],"jnews_single_post":{"source_name":"","source_url":"","via_name":"","via_url":"","override_template":"0","override":[{"template":"1","single_blog_custom":"","parallax":"1","fullscreen":"1","layout":"right-sidebar","sidebar":"archive-right","second_sidebar":"archive-right","sticky_sidebar":"1","share_position":"float","share_float_style":"share-normal","show_share_counter":"1","show_view_counter":"1","show_featured":"1","show_post_meta":"1","show_post_author":"1","show_post_author_image":"0","show_post_date":"1","post_date_format":"default","post_date_format_custom":"Y\/m\/d","show_post_category":"1","show_post_reading_time":"0","post_reading_time_wpm":"300","show_zoom_button":"1","zoom_button_out_step":"2","zoom_button_in_step":"3","show_post_tag":"1","show_prev_next_post":"1","show_popup_post":"1","number_popup_post":"1","show_author_box":"0","show_post_related":"1","show_inline_post_related":"0"}],"override_image_size":"0","image_override":[{"single_post_thumbnail_size":"crop-500","single_post_gallery_size":"crop-500"}],"trending_post":"0","trending_post_position":"meta","trending_post_label":"Trending","sponsored_post":"0","sponsored_post_label":"Sponsored by","sponsored_post_name":"","sponsored_post_url":"","sponsored_post_logo_enable":"0","sponsored_post_logo":"","sponsored_post_desc":"","disable_ad":"0"},"jnews_primary_category":{"id":"","hide":""},"jnews_social_meta":[],"jnews_override_counter":[],"jnews_post_split":[],"footnotes":""},"categories":[7],"tags":[467,33,3999,166,363,484,3909,4047,243],"class_list":["post-14432","post","type-post","status-publish","format-standard","has-post-thumbnail","hentry","category-makaleler","tag-kurd","tag-kurdistan","tag-osmani","tag-pdk","tag-pkk","tag-rusya","tag-sere-cihane","tag-yekiti","tag-ynk"],"acf":[],"post_mailing_queue_ids":[],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/www.lekolin.org\/ku\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/14432","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/www.lekolin.org\/ku\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/www.lekolin.org\/ku\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.lekolin.org\/ku\/wp-json\/wp\/v2\/users\/1"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.lekolin.org\/ku\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=14432"}],"version-history":[{"count":2,"href":"https:\/\/www.lekolin.org\/ku\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/14432\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":14434,"href":"https:\/\/www.lekolin.org\/ku\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/14432\/revisions\/14434"}],"wp:featuredmedia":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.lekolin.org\/ku\/wp-json\/wp\/v2\/media\/14206"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/www.lekolin.org\/ku\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=14432"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/www.lekolin.org\/ku\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=14432"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/www.lekolin.org\/ku\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=14432"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}