{"id":14549,"date":"2024-12-09T08:34:14","date_gmt":"2024-12-09T07:34:14","guid":{"rendered":"https:\/\/www.lekolin.org\/ku\/?p=14549"},"modified":"2024-12-09T08:34:14","modified_gmt":"2024-12-09T07:34:14","slug":"helwesta-basure-kurdistane-ji-soresa-rojava-re-ciye","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/www.lekolin.org\/ku\/helwesta-basure-kurdistane-ji-soresa-rojava-re-ciye\/","title":{"rendered":"Helwesta Ba\u015f\u00fbr\u00ea Kurdistan\u00ea ji \u015eore\u015fa Rojava re \u00c7iye?"},"content":{"rendered":"<p>Bi taybet gel\u00ea Kurd, bi gi\u015ft\u00ee gel\u00ean herema Rojhilata Nav\u00een di dem\u00ean d\u00eerok\u00ee re derbas dibin. Li co\u011frafyaya Rojhilata Nav\u00een a d\u00een\u00ee, mezhebi \u00fb etn\u00eek\u00ee, guhertin \u00fb veguhertin\u00ean mezin \u00e7\u00eadibin. Nex\u015fey\u00ean herem\u00ea ji n\u00fb ve t\u00ean avakirin. Nex\u015fey\u00ean sed sal ber\u00ee niha hatib\u00fbn \u00e7\u00eakirin xira dibin. Dewlet\u00ean ku sed sal ber\u00ee niha hatib\u00fbn avakirin hildiwe\u015fin. Tirsa hilwe\u015fandina dewlet\u00ean statukopar\u00eaz y\u00ean mane ji her dem\u00ea z\u00eadetir b\u00fbye. Netewdewlet\u00ean hi\u015fk, nijatperest, mezhebperest \u00fb yekperest bi tay\u00ea mirin\u00ea ketine.<\/p>\n<p>Ji bo mirov bikaribe aloziy\u00ean \u00eero y\u00ean ku dewlet \u00fb gel\u00ean Rojhilata Nav\u00een di nav de ye f\u00eam bike p\u00eaw\u00eeste mirov hinek li d\u00eerok\u00ea vegere.<\/p>\n<p>Wek t\u00ea zan\u00een nex\u015feya siyas\u00ee ya Rojhilata Nav\u00een di dema \u015eer\u00ea Cihana Yekem\u00een de hate avakirin. Gel\u00ea Kurd \u00fb gel\u00ean herem\u00ea di \u015eer\u00ea C\u00eehan\u00ea ya Yekem\u00een de b\u00fbn qurbaniy\u00ean siyaseta hegemon\u00ean w\u00ea dem\u00ee Rus, \u0130ng\u00eel\u00eez \u00fb Fransiyan. Di encama peyman \u00fb lihevkirin\u00ean w\u00ea dem\u00ea gel\u00ea Kurd b\u00ea statu hat hi\u015ftin. Kurd di nav \u00e7ar dewletan de hatin par\u00e7ekirin \u00fb parvekirin. Ji ber siyaseta par\u00e7ekirin \u00fb parvekirin\u00ea ji sed sal\u00ee z\u00eadetire gel\u00ea Kurd di nav \u00ea\u015f, azar \u00fb zahmetiy\u00ean mezin de jiyan kirin. Gel\u00ea Kurd ji bo azadiya xwe bi dest bixe li \u00e7ar par\u00e7ey\u00ean Kurdistan\u00ea her tim di nava teko\u015f\u00een\u00ea de b\u00fbn. Dewlet\u00ean dagirker j\u00ee ji bo gel\u00ea Kurd tune bikin her tim siyaseta qirkirin\u00ea dan me\u015fandin.\u00a0 Di v\u00ea sedsala derbasb\u00fbyi de heta niha y\u00ean ji v\u00ea rew\u015f\u00ea s\u00fbd girtin b\u00eag\u00fbman h\u00eaz\u00ean hegemon b\u00fbn.<\/p>\n<p>Di p\u00eavajoya \u015eer\u00ea C\u00eehan\u00ea ya S\u00eayem\u00een de h\u00eaz\u00ean hegemon careke din biryara ji n\u00fbve dizaynkirina Rojhilata nav\u00een dane. Kurdistan navendeke esasiye di avakirina \u201cRojhilata Nav\u00een ya n\u00fb\u201d de. Bi \u015fer\u00ea \u00cesra\u00eel \u00fb Hamas\u00ea re p\u00eavajo veguher\u00ee qonaxeke n\u00fb. \u015eer\u00ea wekaletan veguher\u00ee \u015fer\u00ea dewletan \u00fb dewleta S\u00fbriye hilwe\u015fiya. \u015e\u00eerovekar\u00ean siyas\u00ee dib\u00eajin di dor\u00ea de \u0130ran \u00fb Tirkiye hene!<\/p>\n<p>Li Ba\u015f\u00fbr\u00ea Kurdistan\u00ea gel\u00ea Kurd di \u015fer\u00ea Kendav\u00ea ya 2\u2019yan de di dema hilwe\u015fandina Rej\u00eema Saddam \u00fb \u00a0Baas\u2019\u00ea 2003\u2019yan li Iraq\u2019\u00ea destkeftiy\u00ean xwe xurt kirin \u00fb statu bidestxistin. Li Suriyey\u00ea j\u00ee rej\u00eema Baas \u00fb Be\u015far Esad ji sala 2011\u2019dan ve bi gel\u00ea Kurd \u00fb gel\u00ea herem\u00ea re di nava \u015fer \u00fb pev\u00e7\u00fbnan de ye. Gel\u00ea Rojavay\u00ea Kurdistan\u00ea \u00fb Bakur \u00fb Rojhilat\u00ea Suriyey\u00ea bi salane bi \u015f\u00eawazeke Defacto xwe bir\u00eave dibin. Bi hilwe\u015fandina rej\u00eema Baas\u00ea re \u00eeht\u00eemaleke pir mezine ku li Rojavay\u00ea Kurdistan\u00ea j\u00ee statuya Kurdan \u201cferm\u00ee\u201d bibe. Bi v\u00ee awayi li du par\u00e7ey\u00ean Kurdistan\u00ea Gel\u00ea Kurd dibe xwed\u00ee stat\u00fb, \u00eeradeya xwe bi dest dixin \u00fb xwe bir\u00eave dibin. L\u00ea dewleta dagirker \u00fb fa\u015f\u00eest a Tirk dixwaze p\u00ea\u015f\u00ee li azad\u00ee \u00fb statuya Rojava bigire \u00fb Kurdan di qirkirin\u00ea re derbas bike. Ji bo v\u00ea yek\u00ea hem\u00fb derfet \u00fb \u00eemkan\u00ean xwe bi kar t\u00eene. Di ser\u00ee de \u00e7etey\u00ean DAI\u015e\u2019\u00ea, hem\u00fb \u00e7etey\u00ean b\u00ea axlaq li dij\u00ee gel\u00ea Rojavay\u00ea Kurdistan\u00ea bi kar t\u00eene.<\/p>\n<p>Di Rojhilata Nav\u00een de dewleta her\u00ee z\u00eade li d\u00eej\u00ee destkeft\u00ee \u00fb statuya Kurdan disekine dewleta dagirker \u00fb qirker ya Tirkiy\u00ea ye. Dewleta Tirk a dagirker heb\u00fbna gel\u00ea Kurd ji bo heb\u00fbna xwe xeter dib\u00eene. Li ser esas\u00ea tuneb\u00fbna Kurdan dewleta fa\u015f\u00eest avakirine. Ji ber v\u00ea yek\u00ea ji sed sal\u00ee z\u00eadetire hewl dide Kurdan tune bikin. Ne ten\u00ea Kurd\u00ean di nav \u201cs\u00eenor\u00ean Tirkiy\u00ea de\u201d Kurd\u00ean par\u00e7ey\u00ean din j\u00ee dema dawa maf\u00ea xwe \u00fb azadiy\u00ea dikin, dixwazin wan tune bikin.<\/p>\n<p>Xweser\u00ee yan j\u00ee xwer\u00eavebiriy\u00ean s\u00eeyas\u00ee ya gel\u00ea Kurd bi tu \u015f\u00eawazek\u00ee qeb\u00fbl nakin \u00fb azadiya Kurdistan\u00ea ji bo \u201cewlehiya netewa Tirk\u201d xeter dib\u00eenin, di gelek nirxandin\u00ean siyas\u00ee de heb\u00fbna Kurd\u00ean azad wek \u201cxeta sor\u201d bi nav dikin.<\/p>\n<p><strong>QEBULKIRINA HEB\u00dbNA KURDAN!<\/strong><\/p>\n<p>Dewleta Tirk a dagirker, di sala 1992\u2019yan de statuya siyas\u00ee ya Defacto li Ba\u015f\u00fbr\u00ea Kurdistan\u00ea bi \u015fert\u00ea ku partiy\u00ean Ba\u015f\u00fbr\u00ea Kurdistan\u00ea li dij\u00ee PKK\u2019\u00ea \u015fer bikin \u00fb dijminatiya PKK\u2019\u00ea bikin b\u00ea dil\u00ea xwe qeb\u00fbl kir. Digot; \u201cEz \u00ea PKK\u2019\u00ea ji hol\u00ea rakim, statuya Kurdan li tu ciyek\u00ee nah\u00ealim.\u201d Siyaseta dewleta dagirker bi qas\u00ee ku bikaribe Kurdan bi Kurdan bide ku\u015ftin \u201cheb\u00fbna Kurdan qeb\u00fbl dikir.\u201d Ev siyaseta wan heta roja me ya \u00eero j\u00ee berdewam dike.<\/p>\n<p>P\u00eawendiy\u00ean dewleta Tirk bi malbata Barzaniyan \u00fb PDK\u2019\u00ea re li ser v\u00ee esasiye. Bi salan dewleta tirk malbata Barzaniyan li dij\u00ee Tevgera Azadiya Kurdistan\u00ea bi kar an\u00een, heta niha j\u00ee bikar t\u00eenin. Malbata Barzaniyan xwe bi v\u00ea siyaseta Tirkan ve gir\u00ea dane. Li Ba\u015f\u00fbr, Rojava \u00fb Bakur\u00ea Kurdistan\u00ea bi dewleta dagirker re tevdigerin. Di gotin \u00fb kiryar\u00ean xwe de, ziman \u00fb arg\u00fbman\u00ean dewleta Tirk bi kar t\u00eenin.<\/p>\n<p>Barzaniy\u00ean ji bo \u015fermezarkirina \u00e7alakiya ger\u00eelay\u00ean azadiya Kurdistan\u00ea y\u00ean li hember mak\u00eeneya qirkirina Kurdan \u201cTusa\u015f\u00ea\u201d kirin ketin p\u00ea\u015fbaziy\u00ea, li hember\u00ee qirkirina Kurd\u00ean Rojava xwe kerr dike. Ten\u00ea xwe kerr nekir, bi r\u00eaxistina ENKS\u2019\u00ea, dezgeya \u201cx\u00earxwaziya Barzaniyan\u201d li herem\u00ean dagirkir\u00ee wek Efr\u00een, \u015eehba, Til Rifat \u00fb gundewar\u00ean w\u00ea bi dewleta Tirk \u00fb \u00e7etey\u00ean w\u00ee re tevgeriya. B\u00fbn \u015fir\u00eek\u00ean qirkirina kurd\u00ean Rojava. PDK helwest\u00ea xwe li gor berjewendiya dewleta dagirker a Tirk diyar dike. Di van rojan de careke din hat d\u00eetin ku ew \u00fb dewleta Tirk li dij\u00ee \u015fore\u015fa Rojava di heman senger\u00ea de c\u00eeh digirin.<\/p>\n<p>P\u00eaw\u00eeste bi gi\u015ft\u00ee gel\u00ea Kurd, bi taybet gele Ba\u015f\u00fbr\u00ea kurdistan\u00ea ji xwe bipirse! \u00c7i \u00ee\u015f\u00ea \u201cdezgeya x\u00earxwaz\u00ee ya Barzaniyan\u201d li Afr\u00een \u00fb herem\u00ean dagirkir\u00ee heye? Li Rojavay\u00ea Kurdistan\u00ea Di \u015fer\u00ea man \u00fb neman\u00ea de PDK pi\u015ftgiriya k\u00ea dike? ENK-S \u00fb malbata barzaniyan li pey \u00e7i ne?<\/p>\n<p>Derheq\u00ea \u015fer\u00ea S\u00fbriye \u00fb Rojavay\u00ea Kurdistan\u00ea li dinyay\u00ea hema hema herkes\u00ee daxuyan\u00ee dan \u00fb helwest\u00ean xwe diyar kirin. Yek gotinek\u00ee ba\u015f, yan j\u00ee helwestek\u00ee netew\u00ee ni\u015ftiman\u00ee ji deve Barzaniyan \u00fb hevkar\u00ean wan derneketin.<\/p>\n<p>Hem\u00fb dinya li ser \u015fer\u00ea Suriye \u00fb \u015fore\u015fa Rojavay\u00ea Kurdistan\u00ea diaxive, anal\u00eezan dikin, helwest\u00ean xwe diyar dikin, l\u00ea part\u00ee \u00fb siyasetmedar\u00ean Ba\u015f\u00fbr\u00ea Kurdistan\u00ea di nav b\u00eadengiy\u00ea de ne. Sedema v\u00ea b\u00eadengiy\u00ea \u00e7iye? Ji k\u00ea \u00fb ji \u00e7i ditirsin?<\/p>\n<p>B\u00ea g\u00fbman hest \u00fb helwesta gel\u00ea Ba\u015f\u00fbr\u00ea Kurdistan\u00ea pir bi nirxe. Li Ba\u015f\u00fbr welatpar\u00eaziyeke pir xurt \u00fb k\u00fbr heye. Li dij\u00ee dagirkeriy\u00ea helwesta gel\u00ea kurd ji partiy\u00ean Ba\u015f\u00fbr pir pir li p\u00ea\u015ftire.<\/p>\n<p>Di v\u00ea dem\u00ee de bi taybet gele me y\u00ea Ba\u015f\u00fbr, Bak\u00fbr \u00fb Rojhilat\u00ea Kurdistan\u00ea b\u00ea dudil\u00ee p\u00eaw\u00eeste pi\u015ftgiriya \u015fore\u015fa Rojavay\u00ea Kurdistan\u00ea bikin. H\u00eaz bidin Rojava \u00fb Rojava ji \u00ear\u00ee\u015f\u00ean dagirker \u00fb \u00e7etey\u00ean w\u00ee bipar\u00eazin. Dem dema xurtkirina yekitiya Netew\u00ee \u00fb hevgirtina gel\u00ea Kurd e.<\/p>\n<p>Bi taybet gel\u00ea Ba\u015f\u00fbr\u00ea Kurdistan\u00ea p\u00eaw\u00eeste bi hem\u00fb h\u00eaza xwe li \u015fore\u015fa Rojava xwed\u00ee derkeve. \u015eore\u015fa Rojavay\u00ea Kurdistan\u00ea ji bo parastina destkeftiy\u00ean Ba\u015f\u00fbr\u00ea Kurdistan\u00ea j\u00ee derfeteke mezine. H\u00eav\u00eedarin tu kes hesab\u00ean bi\u00e7\u00fbk nekin!<\/p>\n<p><strong>H\u00eewa AZAD<\/strong><\/p>\n<p><a href=\"http:\/\/www.lekolin.org\/ku\/\"><strong>Navenda L\u00eakol\u00een\u00ean Stratej\u00eek A Kurdistan\u00ea<\/strong><\/a><\/p>\n<p>&nbsp;<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"<p>Bi taybet gel\u00ea Kurd, bi gi\u015ft\u00ee gel\u00ean herema Rojhilata Nav\u00een di dem\u00ean d\u00eerok\u00ee re derbas dibin. Li co\u011frafyaya Rojhilata Nav\u00een a d\u00een\u00ee, mezhebi \u00fb etn\u00eek\u00ee, guhertin \u00fb veguhertin\u00ean mezin \u00e7\u00eadibin. Nex\u015fey\u00ean herem\u00ea ji n\u00fb ve t\u00ean avakirin. Nex\u015fey\u00ean sed sal ber\u00ee niha hatib\u00fbn \u00e7\u00eakirin xira dibin. Dewlet\u00ean ku sed sal ber\u00ee niha hatib\u00fbn avakirin hildiwe\u015fin. [&hellip;]<\/p>\n","protected":false},"author":1,"featured_media":14550,"comment_status":"closed","ping_status":"closed","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"_acf_changed":false,"jnews-multi-image_gallery":[],"jnews_single_post":{"source_name":"","source_url":"","via_name":"","via_url":"","override_template":"0","override":[{"template":"1","single_blog_custom":"","parallax":"1","fullscreen":"1","layout":"right-sidebar","sidebar":"archive-right","second_sidebar":"archive-right","sticky_sidebar":"1","share_position":"float","share_float_style":"share-normal","show_share_counter":"1","show_view_counter":"1","show_featured":"1","show_post_meta":"1","show_post_author":"1","show_post_author_image":"0","show_post_date":"1","post_date_format":"default","post_date_format_custom":"Y\/m\/d","show_post_category":"1","show_post_reading_time":"0","post_reading_time_wpm":"300","show_zoom_button":"1","zoom_button_out_step":"2","zoom_button_in_step":"3","show_post_tag":"1","show_prev_next_post":"1","show_popup_post":"1","number_popup_post":"1","show_author_box":"0","show_post_related":"1","show_inline_post_related":"0"}],"override_image_size":"0","image_override":[{"single_post_thumbnail_size":"crop-500","single_post_gallery_size":"crop-500"}],"trending_post":"0","trending_post_position":"meta","trending_post_label":"Trending","sponsored_post":"0","sponsored_post_label":"Sponsored by","sponsored_post_name":"","sponsored_post_url":"","sponsored_post_logo_enable":"0","sponsored_post_logo":"","sponsored_post_desc":"","disable_ad":"0"},"jnews_primary_category":{"id":"","hide":""},"jnews_social_meta":[],"jnews_override_counter":[],"jnews_post_split":[],"footnotes":""},"categories":[8],"tags":[3918,4018,41,349,1853,33,4048,3937,2977,4097],"class_list":["post-14549","post","type-post","status-publish","format-standard","has-post-thumbnail","hentry","category-politik-analiz","tag-basure-kurdistan","tag-dewleta-tirk-a-dagirker","tag-efrin","tag-enks","tag-halep","tag-kurdistan","tag-malbata-barzani","tag-rojhilata-navin","tag-sehba","tag-soresa-rojava"],"acf":[],"post_mailing_queue_ids":[],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/www.lekolin.org\/ku\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/14549","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/www.lekolin.org\/ku\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/www.lekolin.org\/ku\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.lekolin.org\/ku\/wp-json\/wp\/v2\/users\/1"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.lekolin.org\/ku\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=14549"}],"version-history":[{"count":1,"href":"https:\/\/www.lekolin.org\/ku\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/14549\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":14551,"href":"https:\/\/www.lekolin.org\/ku\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/14549\/revisions\/14551"}],"wp:featuredmedia":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.lekolin.org\/ku\/wp-json\/wp\/v2\/media\/14550"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/www.lekolin.org\/ku\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=14549"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/www.lekolin.org\/ku\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=14549"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/www.lekolin.org\/ku\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=14549"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}