{"id":14830,"date":"2025-04-15T11:36:06","date_gmt":"2025-04-15T09:36:06","guid":{"rendered":"https:\/\/www.lekolin.org\/ku\/?p=14830"},"modified":"2025-04-15T12:14:09","modified_gmt":"2025-04-15T10:14:09","slug":"mit-ya-koma-terorist-ensar-el-islam-pisti-li-suriye-niha-li-iraqe-bikar-tine-nuceya-taybet","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/www.lekolin.org\/ku\/mit-ya-koma-terorist-ensar-el-islam-pisti-li-suriye-niha-li-iraqe-bikar-tine-nuceya-taybet\/","title":{"rendered":"M\u00ceT Ya Koma Teror\u00eest Ensar El \u00ceslam Pi\u015ft\u00ee Li S\u00fbriy\u00ea Niha Li Iraq\u00ea Bikar T\u00eene \u2013 N\u00db\u00c7EYA TAYBET"},"content":{"rendered":"<p>Dewleta Tirk a dagirker bi \u00ear\u00ee\u015f\u00ean ku behaneya PKK\u2019\u00ea li ser Ba\u015f\u00fbr\u00ea Kurdistan\u00ea ve gir\u00eaday\u00ee li Iraq \u00fb Ba\u015f\u00fbr\u00ea Kurdistan\u00ea bi dehan baregeh \u00fb navend\u00ean le\u015fker\u00ee \u00fb \u00eest\u00eexbarat\u00ee ava kir. Ev demek dir\u00eaje dewleta Tirk jibil\u00ee baregehan, ji bo dagirkirina Ba\u015f\u00fbr\u00ea Kurdistan\u00ea \u00fb Iraq\u00ea dest bi kom\u00ean le\u015fker\u00ee \u00fb \u00eest\u00eexbarat\u00ee y\u00ean ku b\u00eanavber kiryar\u00ean teror\u00eest\u00ee p\u00eak t\u00eenin ava kiriye.<\/p>\n<p>Li gor\u00ee plana duyem\u00een a M\u00ceT\u2019\u00ea, bi hinceta \u201cxeteriya teror\u00ea an DAI\u015e\u2019\u00ea\u201d \u00fb parastina s\u00eenor\u00ean Tirkiyey\u00ea ku di esl\u00ea xwe de armanc dike t\u00eakiliy\u00ean di navbera h\u00eaz\u00ean Kurd\u00ee de xirab bike, teq\u00een li bajar\u00ean Ba\u015f\u00fbr\u00ea Kurdistan\u00ea, wek\u00ee Duhok, Hewl\u00ear \u00fb hin navend\u00ean ewlekariy\u00ea, bi r\u00eaya \u00e7etey\u00ean Ensar El \u00ceslam\u00ea t\u00eane organ\u00eezekirin. Di du sal\u00ean daw\u00ee de, Tirkiy\u00ea n\u00eaz\u00ee 100 hezar \u00e7ete r\u00eaxistin kir \u00fb li Bakur\u00ea S\u00fbriy\u00ea bi cih kir, wan li gor\u00ee berjewendiy\u00ean xwe bi kar an\u00ee.<\/p>\n<p>Li gor agahiy\u00ean ku hatine bidest xistin, di roj\u00ean daw\u00ee de, li \u015eirnex\u00ea civ\u00eenek bi p\u00ea\u015fengtiya berpirs\u00ea dosyaya c\u00eehadiy\u00ean gir\u00eaday\u00ean dewleta Tirk \u00ea ku bi nav\u00ea Mustafa t\u00ea naskirin, hate lidarxistin. Civ\u00een pi\u015ft\u00ee ji aliy\u00ea M\u0130T\u2019\u00ea ve wergirtina rapor\u00ean derbar\u00ea n\u00eaz\u00eekb\u00fbna Kurd\u00ee-Kurd\u00ee \u00fb lihevhatineke encamgir hate kirin.<\/p>\n<p>Di 26\u2019\u00ea \u00celona 2024\u2019an de, komeke taybet a ji aliy\u00ea M\u00ceT \u00fb Parastin\u00ea ve hatib\u00fb avakirin, li Kerk\u00fbk\u00ea buyer\u00ean teror\u00eest\u00ee p\u00eak an\u00ee \u00fb bi taybet\u00ee di nav Tirkmenan de xwe bi cih kir. Ev yek ji aliy\u00ea <a href=\"https:\/\/www.lekolin.org\/ku\/pisti-kerkuk-u-hewlere-niha-ji-zaxo-nuceya-taybet\/\">Lekolin.org<\/a> ve wek\u00ee n\u00fb\u00e7eyeke taybet hatib\u00fb de\u015fifrekirin.<\/p>\n<p>Li ser v\u00ea esas\u00ee L\u00eeder\u00ea Tevgera Esay\u00eep Ehil El Haq Qeys El Xezel\u00ee j\u00ee di axaftina xwe ya di Cejna Remazan\u00ea de bal ki\u015fandib\u00fb ser v\u00ea mijar\u00ee \u00fb li gor hin belgeyan heb\u00fbna planeke dewleta Tirk ragihandib\u00fb. Xezel\u00ee destn\u00ee\u015fan kirib\u00fb ku ciwan\u00ean Iraq\u00ee y\u00ean li Misul \u00fb Kerk\u00fbk\u00ea li beranber\u00ea fon \u00fb mea\u015f\u00ea li ser esas\u00ea siyas\u00ee \u00fb b\u00eerdoz\u00ee digirin kar \u00fb ev kom li Tirkiyey\u00ea t\u00ean perwerdekirin. Xezel\u00ee, ragihandib\u00fb ku li Musul\u00ea bi nav\u00ea Muhafiz\u00ean N\u00eenova \u00fb li Kerk\u00fbk\u00ea j\u00ee bi nav\u00ea H\u00eaz\u00ean Mertal \u00ean Kerk\u00fbk\u00ea fealiyet dime\u015f\u00eenin.<\/p>\n<p><strong>ENSAR EL-\u00ceSLAM<\/strong><\/p>\n<p>Ser\u00e7etey\u00ea Ensar El \u0130slam\u00ea Eb\u00fb Sufeya El Kurd\u00ee, li her\u00eama Idlib\u00ea di bin \u00e7avd\u00eariya M\u00ceT\u2019\u00ea de xwe r\u00eaxistin kir. Pi\u015ft\u00ee biryara h\u00eaz\u00ean navnetewey\u00ee ku kom\u00ean biyan\u00ee li S\u00fbriy\u00ea nem\u00eenin, M\u00ceT ev kom\u00ean bi kok\u00ean Kurd\u00ee li gor\u00ee berjewendiy\u00ean xwe li her\u00eam\u00ean Kurd\u00ee, li Rojava \u00fb Ba\u015f\u00fbr\u00ea Kurdistan\u00ea bikar t\u00eene.\u00a0 Di heman dem\u00ea de be\u015fek ji \u00e7etey\u00ean van koman beriya demek\u00ea derbas\u00ee cepha Minbic\u00ea j\u00ee kirib\u00fbn.<\/p>\n<p>Ensar El-\u00ceslam li Ba\u015fur\u00ea Kurdistan\u00ea j\u00ee hatine bi r\u00eaxistinkirin. Yek ji \u00e7end kom\u00ean \u00ceslam\u00ee y\u00ean Sunn\u00ee ye ku li par\u00eazgeh\u00ean bakur\u00ea Iraq\u00ea, y\u00ean di bin kontrola Kurdan de, cih digire. Baregeh\u00ean w\u00ea li derdora gund\u00ean Biyara \u00fb Tawela ne ku li bakur\u00ea rojhilat\u00ea bajar\u00ea Helebce, li her\u00eama Hawraman a par\u00eazgeha Sil\u00eamaniy\u00ea, n\u00eaz\u00ee s\u00eenor\u00ea Rojhilat\u00ea Kurdistan\u00ea ne.<\/p>\n<p>Ensar El-\u00ceslam di \u00celona 2001\u2019\u00ea de wek\u00ee gr\u00fbbek bi nav\u00ea Cund El-\u00ceslam (Le\u015fker\u00ean \u00ceslam\u00ea) hat damezrandin, l\u00ea fraksiyon\u00ean w\u00ea y\u00ean p\u00eakhatey\u00ea ji \u00e7end salan ve heb\u00fbn. Bi birdoziyeke \u00ceslam\u00ee ya tundrew ku di\u015fibe Wahhab\u00eezm\u00ea, r\u00eaber\u00ean gr\u00fbb\u00ea ferman derxistin ku \u015firoveya xwe ya hi\u015fk a \u00ceslam\u00ea li ser ni\u015ftecih\u00ean her\u00eam\u00ee ferz bikin \u00fb cezay\u00ean giran li ser kes\u00ean ku li gor\u00ee ferman\u00ean wan tevnegerin bic\u00eeh bikin. Ji damezrandina w\u00ea ve, \u015fervan\u00ean \u00e7ekdar \u00ean gr\u00fbb\u00ea bi h\u00eaz\u00ean YNK, ku Biyara \u00fb Tawela di nav devera w\u00ea ya bih\u00eaz de ne, carcaran \u015fer kirine.<\/p>\n<p>Di \u00celona 2002\u2019yan de, di \u00e7ar\u00e7oveya m\u00eesyonek\u00ea de li Her\u00eama Kurdistan\u00ea, Human Rights Watch (HRW) l\u00eakol\u00een li ser rapor\u00ean binp\u00eakirina maf\u00ean mirovan kir, ku t\u00ea \u00eed\u00eeakirin ji h\u00eala endam\u00ean Ensar El-\u00ceslam\u00ea ve li her\u00eam\u00ean di bin kontrola wan de hatine kirin. Van raporan diyar kir ku Ensar El-\u00ceslam berpirsiyar\u00ea girtin\u00ean keyf\u00ee y\u00ean gelek siv\u00eel\u00ean Kurd, girtina demdir\u00eaj \u00fb neqan\u00fbn\u00ee, \u00ea\u015fkencekirin \u00fb muameleya xirab a girtiyan b\u00fbye. Li Sil\u00eaman\u00ee \u00fb Helebcey\u00ea, HRW bi gelek kesan re hevpeyv\u00een kir ku digotin ew ji h\u00eala Ensar El-\u00ceslam\u00ea ve hatine armanckirin an j\u00ee ji tirsa binp\u00eakirin\u00ean din reviyane. Di nav wan de qurbaniy\u00ean \u00ea\u015fkencey\u00ea, xizm\u00ean girtiyan \u00fb kes\u00ean ku di hundir\u00ea wel\u00eat de ko\u00e7ber b\u00fbb\u00fbn heb\u00fbn.<\/p>\n<p><strong>KIRYAR\u00caN TEROR\u00ceST \u00caN DEWLETA TIRK YEK BI YEK DE\u015eIFRE DIBIN<\/strong><\/p>\n<p>Di belgeya \u201cCountry Reports on Terrorism\u201d de j\u00ee derbar\u00ea v\u00ea mijar\u00ea de wiha t\u00ea gotin: \u201cTirkiye ji bo c\u00eehad\u00eest\u00ean biyan\u00ee ku dixwazin tevl\u00ee DAI\u015e \u00fb kom\u00ean din \u00ean teror\u00eest \u00ean li S\u00fbriye \u00fb Iraq\u00ea bibin, \u00e7avkaniyeke sereke \u00fb r\u00eageheke veguhestin\u00ea ye. Tirkiy\u00ea ji bo berjewendiy\u00ean xwe agahiy\u00ean teror\u00ee parve kiriye. Li gor\u00ee daney\u00ean hik\u00fbmet\u00ea, heta dawiya sala 2024\u2019an, \u2018L\u00eesteya Qedexekirina T\u00eaketin\u00ea\u2019 ya Tirkiy\u00ea 53 hezar \u00fb 781 kes ji 145 welatan dihew\u00eene. Tirkiy\u00ea 5 hezar \u00fb 446 kes ji z\u00eadetir\u00ee 100 welatan ji ber t\u00eakiliy\u00ean teror\u00eest\u00ee hatine derxistin.\u201d<\/p>\n<p>Jixwe di dem\u00ean daw\u00ee de li gor n\u00eeqa\u015f\u00ean pispor\u00ean siyas\u00ee \u00fb le\u015fker\u00ee y\u00ean herem\u00ea, t\u00ea diyarkirin ku armanca \u00ear\u00ee\u015f, avakirina baregeh\u00ean le\u015fker\u00ee \u00fb navend\u00ean \u00eest\u00eexbarat\u00ee y\u00ean li Iraq \u00fb Ba\u015f\u00fbr\u00ea Kurdistan\u00ea, rasterast dagirkirin \u00fb \u00eelhaqkirina Ba\u015f\u00fbr\u00ea Kurdistan \u00fb Iraq\u00ea ye.<\/p>\n<p><a href=\"http:\/\/www.lekolin.org\/ku\/\"><strong>Navenda L\u00eakol\u00een\u00ean Stratej\u00eek A Kurdistan\u00ea<\/strong><\/a><\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"<p>Dewleta Tirk a dagirker bi \u00ear\u00ee\u015f\u00ean ku behaneya PKK\u2019\u00ea li ser Ba\u015f\u00fbr\u00ea Kurdistan\u00ea ve gir\u00eaday\u00ee li Iraq \u00fb Ba\u015f\u00fbr\u00ea Kurdistan\u00ea bi dehan baregeh \u00fb navend\u00ean le\u015fker\u00ee \u00fb \u00eest\u00eexbarat\u00ee ava kir. Ev demek dir\u00eaje dewleta Tirk jibil\u00ee baregehan, ji bo dagirkirina Ba\u015f\u00fbr\u00ea Kurdistan\u00ea \u00fb Iraq\u00ea dest bi kom\u00ean le\u015fker\u00ee \u00fb \u00eest\u00eexbarat\u00ee y\u00ean ku b\u00eanavber kiryar\u00ean teror\u00eest\u00ee [&hellip;]<\/p>\n","protected":false},"author":1,"featured_media":14831,"comment_status":"closed","ping_status":"closed","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"_acf_changed":false,"jnews-multi-image_gallery":[],"jnews_single_post":{"source_name":"","source_url":"","via_name":"","via_url":"","override_template":"0","override":[{"template":"1","single_blog_custom":"","parallax":"1","fullscreen":"1","layout":"right-sidebar","sidebar":"archive-right","second_sidebar":"archive-right","sticky_sidebar":"1","share_position":"float","share_float_style":"share-normal","show_share_counter":"1","show_view_counter":"1","show_featured":"1","show_post_meta":"1","show_post_author":"1","show_post_author_image":"0","show_post_date":"1","post_date_format":"default","post_date_format_custom":"Y\/m\/d","show_post_category":"1","show_post_reading_time":"0","post_reading_time_wpm":"300","show_zoom_button":"1","zoom_button_out_step":"2","zoom_button_in_step":"3","show_post_tag":"1","show_prev_next_post":"1","show_popup_post":"1","number_popup_post":"1","show_author_box":"0","show_post_related":"1","show_inline_post_related":"0"}],"override_image_size":"0","image_override":[{"single_post_thumbnail_size":"crop-500","single_post_gallery_size":"crop-500"}],"trending_post":"0","trending_post_position":"meta","trending_post_label":"Trending","sponsored_post":"0","sponsored_post_label":"Sponsored by","sponsored_post_name":"","sponsored_post_url":"","sponsored_post_logo_enable":"0","sponsored_post_logo":"","sponsored_post_desc":"","disable_ad":"0"},"jnews_primary_category":{"id":"","hide":""},"jnews_social_meta":[],"jnews_override_counter":[],"jnews_post_split":[],"footnotes":""},"categories":[5],"tags":[3988,43,4174,4173,170,33,175],"class_list":["post-14830","post","type-post","status-publish","format-standard","has-post-thumbnail","hentry","category-haberler","tag-dagirkeriya-tirk","tag-dais","tag-ensar-el-islam","tag-helebce","tag-iraq","tag-kurdistan","tag-mit"],"acf":[],"post_mailing_queue_ids":[],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/www.lekolin.org\/ku\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/14830","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/www.lekolin.org\/ku\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/www.lekolin.org\/ku\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.lekolin.org\/ku\/wp-json\/wp\/v2\/users\/1"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.lekolin.org\/ku\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=14830"}],"version-history":[{"count":2,"href":"https:\/\/www.lekolin.org\/ku\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/14830\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":14833,"href":"https:\/\/www.lekolin.org\/ku\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/14830\/revisions\/14833"}],"wp:featuredmedia":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.lekolin.org\/ku\/wp-json\/wp\/v2\/media\/14831"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/www.lekolin.org\/ku\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=14830"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/www.lekolin.org\/ku\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=14830"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/www.lekolin.org\/ku\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=14830"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}