{"id":14906,"date":"2025-05-02T09:15:06","date_gmt":"2025-05-02T07:15:06","guid":{"rendered":"https:\/\/www.lekolin.org\/ku\/?p=14906"},"modified":"2025-05-02T09:15:06","modified_gmt":"2025-05-02T07:15:06","slug":"li-rojhilata-navin-guhertinen-stratejik-u-hewildanen-statukopareziye-1","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/www.lekolin.org\/ku\/li-rojhilata-navin-guhertinen-stratejik-u-hewildanen-statukopareziye-1\/","title":{"rendered":"Li Rojhilata Nav\u00een Guhertin\u00ean Stratej\u00eek \u00fb Hewildan\u00ean Statukopar\u00eaziy\u00ea &#8211; 1"},"content":{"rendered":"<p>Hewildan\u00ean guhertin \u00fb veg\u00fbhertin\u00ean jeopolitik \u00fb jeostratej\u00eek li ser erdn\u00eegariya Rojhilata Nav\u00een, Kurdistan \u00fb dewlet\u00ean herem\u00ea, bi taybet dewleta Iraq\u00ea c\u00eehek\u00ee pir gir\u00eeng digire. Ji destp\u00eaka d\u00eeroka mirovahiy\u00ea ve Iraq \u00fb Kurdistan b\u00fbne \u015f\u00fbnwar\u00ean avakirin \u00fb ceribandin\u00ean pergal\u00ean siyas\u00ee \u00fb c\u00eevak\u00ee. Yekem dewlet \u00fb yekem \u00eemparator\u00ee li ser axa ku \u00eero j\u00eare dib\u00eajin Iraq p\u00eak hatiye. B\u00eag\u00fbman Kurdan di hem\u00fb avakirin\u00ean pergal\u00ean siyas\u00ee \u00fb civak\u00ee y\u00ean li Iraq\u00ea p\u00ea\u015fketine ji destp\u00eaka d\u00eerok\u00ea de c\u00eeh girtine \u00fb heta niha j\u00ee bandor\u00ean mezin li ser kirine \u00fb dikin.<\/p>\n<p>Ji bo v\u00ea j\u00ee di p\u00eavajoya hey\u00ee li Iraq\u00ea sedema \u00e7ima ewqas h\u00eaz\u00ean derve y\u00ean navdewlet\u00ee \u00fb herem\u00ee mudaxeley\u00ea h\u00fbndir dikin, di r\u00eaze analiz\u00ea de raxin ber\u00e7avan.<\/p>\n<p>Iraq di war\u00ea etn\u00eek\u00ee, d\u00een\u00ee \u00fb mezheb\u00ee de xwed\u00ee dewlemendiyeke taybet a d\u00eerok\u00ea ye. Di pirt\u00fbk\u00ean p\u00eeroz de dib\u00eajin 72 milet li bin birc\u00ean Bab\u00eele hatine ba hev, bi hev re jiyan kirine \u00fb li wir tevl\u00ee hev b\u00fbne!<\/p>\n<p>Li ser bingeha a\u015fit\u00ee, azad\u00ee \u00fb wekheviy\u00ea bi hevre jiyankirina \u201872 miletan li \u2018\u2019Bab\u00eel\u00ea,\u2019 bi pe\u015fketina desthilatdar\u00ee nijatperest\u00ee, d\u00eektator\u00ee \u00fb mezhebperestiy\u00ea b\u00fbye sedem ku xirab\u00ee \u00fb tevl\u00eehev\u00ee li herem\u00ea \u00e7\u00eabibin, gel\u00ean herem\u00ea di qirkirin\u00ean mezin re derbas bibin. Ji hevd\u00fb famnekirin, di war\u00ea ziman \u00fb z\u00eeniyet\u00ea de ji hev d\u00fbrketin sedema her\u00ee mezin a hevdu neqeb\u00fblkirin\u00ea ye. Nakokiy\u00ean ol\u00ee \u00fb qewm\u00ee, \u00e7\u00een\u00ee \u00fb mezhebi, c\u00eensiyetpar\u00eaz\u00ee bi hi\u015fmendiya pergala yekperestiy\u00ea berdewam dikin. Ev nakok\u00ee dibin sedem ku dijayet\u00ee \u00fb dijminatiya hevd\u00fb kirin ji aliy\u00ea h\u00eaz\u00ean hegemon ve wek\u00fb bingeha destwerdana herem\u00ea bibin hincet \u00fb werin bikaran\u00een.<\/p>\n<p>Dema h\u00eaz\u00ean modern\u00eeteya kap\u00eetal\u00eest destwerdan\u00ea li welat\u00ean Rojhilata Nav\u00een dikin nakokiy\u00ean d\u00een\u00ee, mezheb\u00ee \u00fb qewm\u00ee ya di navbera gel\u00ean Rojhilata Nav\u00een hatine \u00e7andin ji bo xwe dikin bingeh!<\/p>\n<p><strong>DI BIN NAV\u00ca DEMOKRAS\u00ce \u00db AZADIY\u00ca DE MUDAXELE T\u00ca KIRIN!<\/strong><\/p>\n<p>H\u00eaz\u00ean serdest, dema ku destwerdan li Rojhilata Nav\u00een kirin tu caran negotin \u201cEm \u00ea bi\u00e7in dest deynin ser av, enerj\u00ee, dewlemendiy\u00ean sererd \u00fb binerd y\u00ean herem\u00ea.\u201d Her tim gotin \u201cEm \u00ea demokras\u00ee \u00fb azadiy\u00ea\u201d bibin herem\u00ea \u00fb d\u00eektatoriyan hilwe\u015f\u00eenin!<\/p>\n<p>Netew-dewlet \u00fb d\u00eektatoriy\u00ean bi dest\u00ea h\u00eaz\u00ean modern\u00eeteya kap\u00eetal\u00eest ku pi\u015ft\u00ee \u015fer\u00ea c\u00eehana yekem\u00een hatin avakirin bi guhertin\u00ean p\u00eaw\u00eest\u00ee \u00fb berjewendiy\u00ean pergal\u00ea re d\u00eesa bi dest\u00ea heman h\u00eazan hatin ruxandin. Dewlet\u00ean stat\u00eek \u00fb stat\u00fbkopar\u00eaz ji p\u00eaw\u00eestiy\u00ean pergal\u00ea re nab\u00een bersiv \u00fb div\u00ea werin guherandin. Guherandina dewlet\u00ean statukopar\u00eaz \u00fb d\u00eektator\u00ee ne ji bo berjewend\u00ee, azad\u00ee \u00fb silametiya gelan, bi temam\u00ee ji bo bih\u00eazkirina \u015f\u00fbna piy\u00ean pergal\u00ea ye.<\/p>\n<p>H\u00eaz\u00ean desthilatdar dixwazin herem\u00ea ji n\u00fb ve li gor berjewendiy\u00ean xwe d\u00eezayn bikin. Ji bo v\u00ea yek\u00ea ji nakokiy\u00ean ku sed sal ber\u00ee niha li herem\u00ea \u00e7andib\u00fbn s\u00fbd werdigirin. Dixwazin ji n\u00fbve avakirina pergala li Rojhilata Nav\u00een li gor berjewendiy\u00ean wan be.<\/p>\n<p>Hilwe\u015fandina s\u00eestema Baas\u00ea ruxandina d\u00eektatoriyan li ser van esasan p\u00eak hatin.<\/p>\n<p>Gotin di c\u00eeh de be 72 miletan destwerdan li ser Rojhilata Nav\u00een, taybet dewleta Iraq\u00ea kirin. Ji ber b\u00ea feraset\u00ee \u00fb hi\u015fmendiya dogma y\u00ean xwe p\u00ea\u015feng\u00ean civak\u00ea dib\u00eenin herem b\u00fb cih\u00ea p\u00eal\u00eestok \u00fb labaratuar\u00ean ceribandin\u00ean pergal\u00ea siyas\u00ee ya sermayedariy\u00ea.<\/p>\n<p><strong>MUDAXELEY\u00caN DERVE HER TIM ALOZIYAN KURTIR KIRIYE<\/strong><\/p>\n<p>Pergal \u00fb \u015f\u00eawaz\u00ea r\u00eavebirina dewlet\u00ean Rojhilata Nav\u00een bi hi\u015fmendiya netewperest\u00ee, mezhebperest\u00ee \u00fb c\u00eens\u00eeyetperestiy\u00ea hatine sazkirin. Yekperestiya li dij\u00ee xwestek \u00fb xwezaya civak\u00ea, nakok\u00ee \u00fb par\u00e7eb\u00fbn dixe navbera gel\u00ean herem\u00ea \u00fb r\u00ea ji bo destwerdan\u00ean derve xwe\u015f dike. Neb\u00fbna hi\u015fmendiya demokratik, \u00eenkarkirina c\u00fbdahiy\u00ean \u00e7and\u00ee \u00fb \u015fer\u00ea navxwey\u00ee ji destwerdan\u00ean derve re her tim derfet ava dikin. Hem pirsgir\u00eak\u00ean navxweyi y\u00ean dewlet\u00ean herem\u00ea, hem j\u00ee pirsgir\u00eak\u00ean destwerdan\u00ean ji derve rew\u015fa herem\u00ea aloztir kirin. Ne li hundir ji bo gelan jiyana demokrat\u00eek \u00fb azad hat avakirin, ne j\u00ee ji derve wek t\u00ea gotin \u201cdemokrasi \u00fb azad\u00ee\u201d hat herem\u00ea.<\/p>\n<p>Dema li Rojhilata Nav\u00een bahsa qeyran \u00fb koas\u00ea t\u00ea kirin yekser netew-dewlet\u00ean hi\u015fk y\u00ean yekperestiy\u00ea li ser gelan ferz dikin t\u00ean b\u00eera mirovan. \u00c7ar dewlet\u00ean ku Kurdistan di navbera xwe de parve kirine ji aliy\u00ea avakirin \u00fb bir\u00eavebirina pergal\u00ea ve di\u015fibin hev. Di heman deme de qeyran\u00ean ku jiyan dikin j\u00ee n\u00eazik\u00ee hevin. Refleks\u00ean her \u00e7ar dewletan ji bo maf \u00fb azadiya Kurdistan\u00ea wek hev in. Bi nav\u00ea avakirina yek dewlet, yek al, yek ol, yek ziman, her \u00e7ar dewletan j\u00ee heman siyaset bir\u00eavebirin. Siyaseta yekperest\u00ee \u00fb fa\u015fist ya dewlet\u00ean dagirker ew an\u00een ber hilwe\u015fandin\u00ea. Hinek ji wan hilwe\u015fiyan, hinek j\u00ee di nav qeyran\u00ean kur de diperpitin, li ber hilwe\u015fandin\u00ea ne.<\/p>\n<p>\u0130ran \u00fb Tirkiye du dewlet\u00ean statukopar\u00eaz y\u00ean Rojhilata Nav\u00een in. Di herem\u00ea de du dewlet\u00ean ku li ser h\u00eem\u00ea mezhebperest\u00ee \u00fb nijadperestiy\u00ea hesab\u00ea dagirkeriy\u00ea \u00fb xwe firehkirin\u00ea dikin. Li ser dijayet\u00ee \u00fb dijminatiya Kurdistan\u00ea li hev dikin, l\u00ea di parvekirina Rojhilata Nav\u00een de du h\u00eaz\u00ean rikber \u00fb dijberin! Bi hev re di nava p\u00ea\u015fbaziya dagirkeriy\u00ea de ne. Dewleta \u00ceran\u00ea ji bo dagirkeriy\u00ea xwe disp\u00eare mezheba \u015f\u00eeatiy\u00ea, dewleta Tirk j\u00ee xwe disp\u00eare mezheba sun\u00eetiy\u00ea. Herdu dewlet j\u00ee d\u00een \u00fb mezheban wek am\u00fbr\u00ea desthilatdariya xwe fireh bikin bikar t\u00eenin. Wek du h\u00eaz\u00ean statukopar\u00eaz li herema Rojhilata Nav\u00een dixwazin bibin xwed\u00ee h\u00eaz \u00fb cografyaya ku t\u00eade bi bandorin firehtir bikin. Li ser erdn\u00eegariya Suriye \u00fb Iraq\u00ea hesab\u00ean van dewletan hene. Bi r\u00eaya bi karan\u00eena nijadperest\u00ee, d\u00eenperest\u00ee \u00fb mezhebperestiy\u00ea dixwazin temen\u00ea desthilatrariya xwe dir\u00eajtir \u00fb xurttir bikin.<\/p>\n<p>Dema mijar dibe azadiya gel\u00ea Kurd \u00fb Kurdistan\u00ea hesasiyeta herdu dewletan digih\u00eajin hev \u00fb heman refleks\u00ea n\u00ee\u015fan didin. H\u00eaz\u00ean p\u00ea\u015fengiya hegemonya dinyay\u00ea dikin statukopar\u00eaziya dewleta Tirk \u00fb \u00ceran\u00ea li p\u00ea\u015fiya berjewendiy\u00ean xwe asteng dib\u00eenin. Ji ber v\u00ea yek\u00ea dixwazin van dewletan li gor berjewendiy\u00ean xwe ji n\u00fb ve d\u00eezayn bikin \u00fb bik\u015f\u00eenin ser xeta xwe.<\/p>\n<p>Biryara \u201cd\u00ea k\u00ee li Rojhilata Nav\u00een bibe aktor\u00ea sereke\u201d di dest\u00ea h\u00eaz\u00ean hegemon de ne. Ji ber v\u00ea yek\u00ea di encama destwerdana Rojhilata Nav\u00een de valatiya desthilatdar\u00ee ya ku \u00e7\u00eadibe naxwazin \u00ceran yan j\u00ee Tirkiye dagire. D\u00eezaynkirina herem\u00ea wisa diyare ku w\u00ea di \u00e7ar\u00e7oveya ewleh\u00ee \u00fb parastina \u0130sra\u00eel\u00ea de be. Pergal\u00ean ku bi \u00cesra\u00eel\u00ea re biguncin p\u00eaw\u00eeste werin avakirin. \u201cPeyman\u00ean \u0130brah\u00eem\u00ee\u201d ya ku bi dewlet\u00ean Ereban re hatin kirin li ser v\u00ee bingeh\u00ee b\u00fbn.<\/p>\n<p>Lawazb\u00fbna siyaseta dagirker\u00ee ya \u00ceran \u00fb Tirkiy\u00ea di avakirina Rojhilata Nav\u00een ya n\u00fb de derfet\u00ean d\u00eerok\u00ee ji bo gel\u00ean azad\u00eexwaz \u00ea herem\u00ea ava dike. Ji ber ku sed sal ber\u00ee niha di avakirina Rojhilata Nav\u00een de hesab\u00ea gel\u00ea Kurd nehatib\u00fb kirin \u00fb gel\u00ea kurd ji dervey\u00ea avakirin\u00ea hatib\u00fb hi\u015ftin.<\/p>\n<p>Rexm\u00ea hem\u00fb asteng\u00ee \u00fb tunehesibandinan gel\u00ea Kurd li hember dewlet\u00ean fa\u015f\u00eest \u00fb d\u00eektator li berxwe dan \u00fb gihi\u015ftin asta ku azadiya xwe bi dest bixin. Dewlet\u00ean dagirker \u00ean Kurdistan\u00ea naxwazin gel\u00ea Kurd ji rew\u015fa heyi s\u00fbd bigrin. Dixwazin Kurd di avakirin \u00fb d\u00eezaynkirina ji n\u00fbve ya Rojhilata Nav\u00een de d\u00eesa b\u00ea stat\u00fb bim\u00eenin. Ji ber v\u00ea yek\u00ea hem li ser Iraq\u00ea, hem j\u00ee li ser S\u00fbriy\u00ea zext dikin, siyaseta li dij\u00ee destkeftiy\u00ean Kurdan dime\u015f\u00eenin.<\/p>\n<p>Ne dewleta Iraq\u00ea ne j\u00ee S\u00fbriyeya ruxiyayi nikarin li hember destkeft\u00ee \u00fb daxwaz\u00ean azadiya gel\u00ea Kurdistan\u00ea bisekinin. Y\u00ean van dewletan li dij\u00ee gel\u00ea Kurd sor dikin \u00fb provakasyona p\u00ea\u015fdixin dewleta Tirk e. Bi taybet dewleta Tirkiy\u00ea hem li Iraq, hem j\u00ee li S\u00fbriyey\u00ea siyaseta b\u00ea stat\u00fb hi\u015ftina Kurdan bir\u00eave dibe.<\/p>\n<p><strong>H\u00eewa AZAD<\/strong><\/p>\n<p><a href=\"http:\/\/www.lekolin.org\/ku\/\"><strong>Navenda L\u00eakol\u00een\u00ean Stratej\u00eek A Kurdistan\u00ea<\/strong><\/a><\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"<p>Hewildan\u00ean guhertin \u00fb veg\u00fbhertin\u00ean jeopolitik \u00fb jeostratej\u00eek li ser erdn\u00eegariya Rojhilata Nav\u00een, Kurdistan \u00fb dewlet\u00ean herem\u00ea, bi taybet dewleta Iraq\u00ea c\u00eehek\u00ee pir gir\u00eeng digire. Ji destp\u00eaka d\u00eeroka mirovahiy\u00ea ve Iraq \u00fb Kurdistan b\u00fbne \u015f\u00fbnwar\u00ean avakirin \u00fb ceribandin\u00ean pergal\u00ean siyas\u00ee \u00fb c\u00eevak\u00ee. Yekem dewlet \u00fb yekem \u00eemparator\u00ee li ser axa ku \u00eero j\u00eare dib\u00eajin Iraq p\u00eak [&hellip;]<\/p>\n","protected":false},"author":1,"featured_media":14907,"comment_status":"closed","ping_status":"closed","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"_acf_changed":false,"jnews-multi-image_gallery":[],"jnews_single_post":{"source_name":"","source_url":"","via_name":"","via_url":"","override_template":"0","override":[{"template":"1","single_blog_custom":"","parallax":"1","fullscreen":"1","layout":"right-sidebar","sidebar":"archive-right","second_sidebar":"archive-right","sticky_sidebar":"1","share_position":"float","share_float_style":"share-normal","show_share_counter":"1","show_view_counter":"1","show_featured":"1","show_post_meta":"1","show_post_author":"1","show_post_author_image":"0","show_post_date":"1","post_date_format":"default","post_date_format_custom":"Y\/m\/d","show_post_category":"1","show_post_reading_time":"0","post_reading_time_wpm":"300","show_zoom_button":"1","zoom_button_out_step":"2","zoom_button_in_step":"3","show_post_tag":"1","show_prev_next_post":"1","show_popup_post":"1","number_popup_post":"1","show_author_box":"0","show_post_related":"1","show_inline_post_related":"0"}],"override_image_size":"0","image_override":[{"single_post_thumbnail_size":"crop-500","single_post_gallery_size":"crop-500"}],"trending_post":"0","trending_post_position":"meta","trending_post_label":"Trending","sponsored_post":"0","sponsored_post_label":"Sponsored by","sponsored_post_name":"","sponsored_post_url":"","sponsored_post_logo_enable":"0","sponsored_post_logo":"","sponsored_post_desc":"","disable_ad":"0"},"jnews_primary_category":{"id":"","hide":""},"jnews_social_meta":[],"jnews_override_counter":[],"jnews_post_split":[],"footnotes":""},"categories":[8,13],"tags":[2966,3988,4011,170,3068,467,4203,3937,3544,480],"class_list":["post-14906","post","type-post","status-publish","format-standard","has-post-thumbnail","hentry","category-politik-analiz","category-dizi-yazi","tag-amerika","tag-dagirkeriya-tirk","tag-ereb","tag-iraq","tag-israil","tag-kurd","tag-peymanen-ibrahimi","tag-rojhilata-navin","tag-strateji","tag-suriye"],"acf":[],"post_mailing_queue_ids":[],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/www.lekolin.org\/ku\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/14906","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/www.lekolin.org\/ku\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/www.lekolin.org\/ku\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.lekolin.org\/ku\/wp-json\/wp\/v2\/users\/1"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.lekolin.org\/ku\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=14906"}],"version-history":[{"count":1,"href":"https:\/\/www.lekolin.org\/ku\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/14906\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":14908,"href":"https:\/\/www.lekolin.org\/ku\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/14906\/revisions\/14908"}],"wp:featuredmedia":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.lekolin.org\/ku\/wp-json\/wp\/v2\/media\/14907"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/www.lekolin.org\/ku\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=14906"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/www.lekolin.org\/ku\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=14906"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/www.lekolin.org\/ku\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=14906"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}