{"id":16112,"date":"2026-03-07T10:48:55","date_gmt":"2026-03-07T09:48:55","guid":{"rendered":"https:\/\/www.lekolin.org\/ku\/?p=16112"},"modified":"2026-03-07T10:48:55","modified_gmt":"2026-03-07T09:48:55","slug":"ji-nu-ve-xezkirina-nexseya-rojhilata-navin","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/www.lekolin.org\/ku\/ji-nu-ve-xezkirina-nexseya-rojhilata-navin\/","title":{"rendered":"Ji N\u00fb Ve X\u00eazkirina Nex\u015feya Rojhilata Nav\u00een"},"content":{"rendered":"<p>R\u00eaziknameya netew dewleta ya ku sed sal ber\u00ea li Rojhilata Nav\u00een hatib\u00fb damezrandin, niha di p\u00eavajoyeke cid\u00ee ya hilwe\u015f\u00een\u00ea de ye. S\u00eenor\u00ean ku pi\u015ft\u00ee \u015eer\u00ea C\u00eehan\u00ea y\u00ea Yekem ji h\u00eala h\u00eaz\u00ean emperyal\u00eest ve hatine x\u00eazkirin, ne li gor\u00ee \u00eeradeya gel, l\u00ea li gor\u00ee berjewendiy\u00ean m\u00eat\u00eenger hatine destn\u00ee\u015fankirin. Ji ber v\u00ea yek\u00ea, dewlet\u00ean netewey\u00ee y\u00ean li Rojhilata Nav\u00een qet li ser rewatiya civak\u00ee ya rast\u00een nehatine damezrandin. \u015eer \u00fb kr\u00eez\u00ean ku \u00eero diqewimin n\u00ee\u015fan didin ku ev r\u00eaziknameya \u00e7\u00eakir\u00ee \u00ead\u00ee nay\u00ea domandin.<\/p>\n<p>Iraq bi awayek fi\u00eel\u00ee par\u00e7e b\u00fbye. S\u00fbriye ji ber \u015fer\u00ean salan hatiye par\u00e7ekirin. \u00ceran di bin zexteke giran a navxwey\u00ee \u00fb dervey\u00ee de ye. Her ku modela netew-dewleta ya li her\u00eam\u00ea hildiwe\u015fe, nex\u015feya siyas\u00ee ya Rojhilata Nav\u00een ji n\u00fb ve t\u00ea \u015fekildan. Ev p\u00eavajo ne ten\u00ea kr\u00eezeke le\u015fker\u00ee an d\u00eeplomat\u00eek e; di heman dem\u00ea de kr\u00eezeke d\u00eerok\u00ee ya s\u00eestem\u00eek e j\u00ee.<\/p>\n<p>Di dil\u00ea v\u00ea kr\u00eez\u00ea de pirsgir\u00eaka Kurd heye. Ji ber ku netew dewlet \u00ean li Rojhilata Nav\u00een li ser \u00eenkarkirina Kurdan hatine avakirin. Nasname, ziman \u00fb heb\u00fbna gel\u00ea Kurd sedsalek e hatiye tepeserkirin. L\u00eabel\u00ea, tu s\u00eestemek ku li ser \u00eenkarkirin\u00ea hatiye avakirin da\u00eem\u00ee n\u00eene. Kr\u00eeza ku dewlet\u00ean netewey\u00ee \u00eero dij\u00een j\u00ee t\u00eak\u00e7\u00fbna v\u00ea siyaseta \u00eenkarkirin\u00ea ye.<\/p>\n<p>Di v\u00ee war\u00ee de, Komara \u00ceslam\u00ee ya \u00ceran\u00ea \u00eero heman \u00e7aren\u00fbs\u00ea dij\u00ee. Erdn\u00eegariya \u00ceran\u00ea, bi d\u00eeroka xwe ya k\u00fbr \u00fb avahiy\u00ean civak\u00ee y\u00ean cih\u00eareng, rola moza\u00eekek ji gelan l\u00eestiye. Ev her\u00eam ku maz\u00fbvaniya hevpeymaniy\u00ean bih\u00eaz \u00fb serket\u00ee kiriye, niha di bin \u00eari\u015feke giran de ye. B\u00eay\u00ee anal\u00eezeke berfireh a aliy\u00ean w\u00ea y\u00ean civak\u00ee, siyas\u00ee \u00fb le\u015fker\u00ee, r\u00eayeke rast ji kr\u00eeza li \u00ceran\u00ea nay\u00ea h\u00eav\u00eekirin. Pi\u015ft\u00ee guhertina rej\u00eem\u00ea di sala 1979an de, li \u015f\u00fbna pergaleke r\u00eaveberiy\u00ea ya nerm \u00fb piral\u00ee, \u015f\u00eaweyek\u00ee hik\u00fbmet\u00ea y\u00ea li ser bingeha netewe-dewlet\u00ea, \u00eenkarker \u00fb tepeserker hat terc\u00eehkirin.<\/p>\n<p>\u00ceran\u00ea j\u00ee heb\u00fbna xwe ya d\u00eerok\u00ee li ser \u00eenkarkirina nasnameya Kurd ava kiriye. Z\u00eehniyeteke hi\u015fk, dogmat\u00eek \u00fb \u00eenkarker ku nikare yek\u00eetiya navxwey\u00ee p\u00eak b\u00eene, her tim t\u00ea \u00e7aver\u00eakirin ku bi serhildan\u00ean navxwey\u00ee re r\u00fb bi r\u00fb bim\u00eene. Ji ber v\u00ea yek\u00ea, her\u00eameke stratej\u00eek gir\u00eeng m\u00eena \u00ceran\u00ea ku ji ber serhildan\u00ean navxwey\u00ee dihej\u00eene, ji destwerdan\u00ean derve re xeternak e.<\/p>\n<p>Reber Apo tam di v\u00ea nuqtey\u00ea de \u00e7areseriyek n\u00fb p\u00ea\u015fk\u00ea\u015f dike. Ev n\u00eaz\u00eekat\u00ee li \u015f\u00fbna \u00e7areseriya netewe-dewlet\u00ea, neteweyek demokrat\u00eek \u00fb civakek demokrat\u00eek p\u00ea\u015fniyar dike. Wekheviya gelan, demokrasiya her\u00eam\u00ee \u00fb fikra jiyana hevbe\u015f ten\u00ea vebijark\u00ean rast\u00een ji bo p\u00ea\u015feroja Rojhilata Nav\u00een in.<\/p>\n<p>Rast\u00ee ji bo Tirkiyey\u00ea neguheriye. B\u00eay\u00ee \u00e7areserkirina pirsgir\u00eaka Kurd \u00fb qeb\u00fblkirina azad\u00ee \u00fb wekheviya gel\u00ea Kurd, Tirkiye nikare ji veguher\u00eena mezin a li Rojhilata Nav\u00een b\u00ea zirar derkeve. Ji ber ku nikare a\u015ftiya navxwey\u00ee ava bike, nay\u00ea \u00e7aver\u00eakirin ku Tirkiye bi awayek\u00ee saxlem ji v\u00ea bahoz\u00ea derkeve. Hewldan\u00ean Devlet Bah\u00e7el\u00ee y\u00ean ji bo p\u00ea\u015fb\u00een\u00eekirina v\u00ea bahoza ku t\u00ea \u00fb destp\u00eakirina p\u00eavajoyek n\u00fb ji h\u00eala hik\u00fbmeta hey\u00ee ve t\u00eane veguherandin takt\u00eekek derengxistin\u00ea. L\u00eabel\u00ea, p\u00eal \u00fb tevger\u00ean d\u00eerok\u00ee \u00ead\u00ee r\u00eabaz\u00ean kevn tehem\u00fbl nakin. Y\u00ean ku li ser pol\u00eet\u00eekay\u00ean kevnar israr dikin, nikarin ji hilwe\u015f\u00een\u00ea birevin.<\/p>\n<p>Rojhilata Nav\u00een gih\u00ee\u015ftiye xaleke n\u00fb ya d\u00eerok\u00ee. Her ku avahiya teng \u00fb d\u00fbrxist\u00ee ya dewlet\u00ean netewey\u00ee hildiwe\u015fe, p\u00eaw\u00eestiya bi r\u00eaziknameyeke siyas\u00ee ya n\u00fb ya li ser bingeha \u00eeradeya demokrat\u00eek a gel ji her dem\u00ea b\u00eatir e\u015fkere b\u00fbye. Ji ber v\u00ea yek\u00ea, mesele ne ten\u00ea guhertina s\u00eenoran e, l\u00ea guhertina zihniyet\u00ea ye j\u00ee.<\/p>\n<p><strong>Hasan AGA\u00c7<\/strong><\/p>\n<p><a href=\"http:\/\/www.lekolin.org\/ku\/\"><strong>Navenda L\u00eakol\u00een\u00ean Stratej\u00eek A Kurdistan\u00ea<\/strong><\/a><\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"<p>R\u00eaziknameya netew dewleta ya ku sed sal ber\u00ea li Rojhilata Nav\u00een hatib\u00fb damezrandin, niha di p\u00eavajoyeke cid\u00ee ya hilwe\u015f\u00een\u00ea de ye. S\u00eenor\u00ean ku pi\u015ft\u00ee \u015eer\u00ea C\u00eehan\u00ea y\u00ea Yekem ji h\u00eala h\u00eaz\u00ean emperyal\u00eest ve hatine x\u00eazkirin, ne li gor\u00ee \u00eeradeya gel, l\u00ea li gor\u00ee berjewendiy\u00ean m\u00eat\u00eenger hatine destn\u00ee\u015fankirin. Ji ber v\u00ea yek\u00ea, dewlet\u00ean netewey\u00ee y\u00ean li [&hellip;]<\/p>\n","protected":false},"author":1,"featured_media":16113,"comment_status":"closed","ping_status":"closed","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"_acf_changed":false,"jnews-multi-image_gallery":[],"jnews_single_post":{"format":"standard","jnews_video_option_group":[[]],"override":[{"template":"1","parallax":"1","fullscreen":"1","layout":"right-sidebar","sidebar":"archive-right","second_sidebar":"archive-right","sticky_sidebar":"1","share_position":"float","share_float_style":"share-normal","show_share_counter":"1","show_view_counter":"1","show_featured":"1","show_post_meta":"1","show_post_author":"1","show_post_date":"1","post_date_format":"default","post_date_format_custom":"Y\/m\/d","show_post_category":"1","post_reading_time_wpm":"300","post_calculate_word_method":"str_word_count","show_zoom_button":"1","zoom_button_out_step":"2","zoom_button_in_step":"3","show_post_tag":"1","show_prev_next_post":"1","show_popup_post":"1","show_comment_section":"1","number_popup_post":"1","show_post_related":"1"}],"image_override":[{"single_post_thumbnail_size":"crop-500","single_post_gallery_size":"crop-500"}],"trending_post_position":"meta","trending_post_label":"Trending","sponsored_post_label":"Sponsored by","disable_ad":"0","subtitle":"Rojhilata Nav\u00een gih\u00ee\u015ftiye xaleke n\u00fb ya d\u00eerok\u00ee. Her ku avahiya teng \u00fb d\u00fbrxist\u00ee ya dewlet\u00ean netewey\u00ee hildiwe\u015fe, p\u00eaw\u00eestiya bi r\u00eaziknameyeke siyas\u00ee ya n\u00fb ya li ser bingeha \u00eeradeya demokrat\u00eek a gel ji her dem\u00ea b\u00eatir e\u015fkere b\u00fbye."},"jnews_primary_category":[],"jnews_social_meta":[],"jnews_override_counter":{"view_counter_number":"0","share_counter_number":"0","like_counter_number":"0","dislike_counter_number":"0"},"jnews_post_split":{"post_split":[{"template":"1","tag":"h2","numbering":"asc","mode":"normal","first":"0","enable_toc":"0","toc_type":"normal"}]},"footnotes":""},"categories":[8],"tags":[3939,169,33,3593,156,3937,203],"class_list":["post-16112","post","type-post","status-publish","format-standard","has-post-thumbnail","hentry","category-politik-analiz","tag-dya","tag-iran","tag-kurdistan","tag-reber-apo","tag-rojava","tag-rojhilata-navin","tag-tirkiye"],"acf":[],"post_mailing_queue_ids":[],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/www.lekolin.org\/ku\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/16112","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/www.lekolin.org\/ku\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/www.lekolin.org\/ku\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.lekolin.org\/ku\/wp-json\/wp\/v2\/users\/1"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.lekolin.org\/ku\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=16112"}],"version-history":[{"count":1,"href":"https:\/\/www.lekolin.org\/ku\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/16112\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":16114,"href":"https:\/\/www.lekolin.org\/ku\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/16112\/revisions\/16114"}],"wp:featuredmedia":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.lekolin.org\/ku\/wp-json\/wp\/v2\/media\/16113"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/www.lekolin.org\/ku\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=16112"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/www.lekolin.org\/ku\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=16112"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/www.lekolin.org\/ku\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=16112"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}