{"id":16307,"date":"2026-05-23T13:06:41","date_gmt":"2026-05-23T11:06:41","guid":{"rendered":"https:\/\/www.lekolin.org\/ku\/?p=16307"},"modified":"2026-05-23T13:06:41","modified_gmt":"2026-05-23T11:06:41","slug":"ji-baba-ishaq-heta-sirri-sureya-kevnesopiya-berxwedana-semsure","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/www.lekolin.org\/ku\/ji-baba-ishaq-heta-sirri-sureya-kevnesopiya-berxwedana-semsure\/","title":{"rendered":"Ji Baba \u00ceshaq heta Sirri Sureya: Kevne\u015fopiya Berxwedana Sems\u00fbr\u00ea"},"content":{"rendered":"<p>Sems\u00fbr (Adiyaman), bajarek\u00ee ku di seranser\u00ea d\u00eerok\u00ea de roleke pir\u00ea di navbera Mezopotamya \u00fb Anatoliy\u00ea de l\u00eestiye, axeke kevnar e ku gelek gel, bawer\u00ee \u00fb \u00e7and l\u00ea bi hev re jiyane. Ji \u015faristaniya Kommagene bigire heta serdem\u00ean Sel\u00e7\u00fbk\u00ee \u00fb Osmaniyan, ev ax navendeke ku Rojhilat \u00fb Rojava l\u00ea civiyane b\u00fbye. Sems\u00fbr ku Tirkmen, Kurd, Ermen\u00ee \u00fb Suryan\u00ee bi sedsalan bi hev re jiyane, ne ten\u00ea bi pirrengiya xwe ya \u00e7and\u00ee, l\u00ea di heman dem\u00ea de bi kevne\u015fopiya xwe ya berxwedan\u00ea ya li dij\u00ee zilm\u00ea j\u00ee derdikeve p\u00ea\u015f. Ev b\u00eera d\u00eerok\u00ee ku ji serhildana Baba \u00ceshaq heta roja \u00eero dir\u00eaj dibe, l\u00eager\u00eena gelan a ji bo wekhev\u00ee, azad\u00ee \u00fb biratiy\u00ea zind\u00ee hi\u015ftiye.<\/p>\n<p>Kommagene, \u015faristaniya her\u00ee bi bandor di d\u00eeroka baj\u00ear de, \u015faristaniyeke mezin b\u00fb ku xweday\u00ean Rojhilat \u00fb Rojava an\u00ee cem hev; hevj\u00een\u00ee, berxwedan \u00fb nirx\u00ean mirov\u00ee sentez kir. Van axan mirovahiy\u00ea hemb\u00eaz kirine, erdn\u00eegariyeke h\u00eaja ku afirandin, berxwedan, berdewam\u00ee \u00fb aramiy\u00ea hilberandiye. Van axan ku ji h\u00eala Firat\u00ea ve t\u00eane avdan ku Tirkmen, Kurd, Ermen\u00ee, Suryan\u00ee, Elew\u00ee \u00fb Sunn\u00ee bi hev re dij\u00een, biratiy\u00ea f\u00ear\u00ee gelan kirine. Sems\u00fbr (Adiyaman) navenda gelek raman \u00fb p\u00ea\u015fketinan b\u00fbye ku li seranser\u00ea Anatoliy\u00ea belav b\u00fbne.<\/p>\n<p>Di sala 1240\u2019an de, Baba \u00ceshak li gund\u00ea Kefersud \u00ea Adiyaman\u00ea li dij\u00ee Dewleta Sel\u00e7\u00fbk\u00ee ya Anatoliy\u00ea berxwedaneke mezin da destp\u00eakirin. Bac\u00ean giran \u00ean r\u00eaveberiya Sel\u00e7\u00fbk\u00ee gel feq\u00eer kirib\u00fb; erd\u00ean wan ji wan hatib\u00fbn stendin \u00fb nasnamey\u00ean wan hatib\u00fbn \u00eenkarkirin. Li dij\u00ee ferzkirina nasnameyek yekane, Baba \u00ceshak bi t\u00eagih\u00ee\u015ftineke wekhev\u00eexwaz \u00fb azad\u00eexwaz gel li dora xwe kom kir. Her \u00e7end Tirkmen r\u00eaber\u00ee kirin j\u00ee, Kurd, Ermen\u00ee \u00fb gelek gel\u00ean din \u00ean li her\u00eam\u00ea pi\u015ftgir\u00ee dan v\u00ea berxwedan\u00ea. Ji ber ku ev t\u00eako\u015f\u00een ne ten\u00ea abor\u00ee b\u00fb; ew parastina nasname, bawer\u00ee \u00fb r\u00fbmet\u00ea b\u00fb.<\/p>\n<p>Serhildana ku li gund\u00ea Do\u011fanyol (ber\u00ea Kefersud) dest p\u00ea kir, ku di nav s\u00eenor\u00ean Malatya ya \u00eeroy\u00een de ye, belav b\u00fb Adiyaman, Mera\u015f, S\u00eawas \u00fb Amasyay\u00ea. Bi r\u00eaberiya fikr\u00ee ya Baba \u00celyas, ev tevger b\u00fb yek ji mezintir\u00een tevger\u00ean berxwedana gel\u00ear\u00ee li Anatoliy\u00ea. R\u00eaveberiya Sel\u00e7\u00fbkiyan bi tirs\u00ea girt; wan hewl da ku serhildan\u00ea bi kir\u00eagirtiy\u00ean Frank \u00fb Gurc\u00ee bitepis\u00eenin. Di dawiy\u00ea de, serhildan li De\u015fta Malya ya K\u0131r\u015fehir\u00ea t\u00eak \u00e7\u00fb, Baba \u00celyas hate \u00eedamkirin \u00fb Baba \u00ceshak j\u00ee hate girtin \u00fb \u00eedamkirin. L\u00eabel\u00ea, helwesta serhild\u00ear a Baba \u00ceshak li hember \u00eedam\u00ea w\u00ee di \u00e7av\u00ean gel de nemir kir.<\/p>\n<p>Ev berxwedan ne ten\u00ea serhildanek b\u00fb, l\u00ea t\u00eageheke azadiy\u00ea b\u00fb ku di b\u00eera gel\u00ean Mezopotamya \u00fb Anatoliy\u00ea de dij\u00ee. Pa\u015f\u00ea, gelek kesayetiy\u00ean wek\u00ee \u015e\u00eax Bedredd\u00een, P\u00eer Sultan Abdal, Kalender \u00c7eleb\u00ee, \u015eahkulu \u00fb Seyit R\u0131za ev kevne\u015fopiya berxwedan\u00ea berdewam kirin. Berxwedana li dij\u00ee xizan\u00ee, \u00eenkar, zilm \u00fb zordariy\u00ea li van axan b\u00fb \u00e7andek.<\/p>\n<p>S\u0131rr\u0131 S\u00fbreyya Onder b\u00fb yek ji n\u00fbner\u00ean her\u00ee gir\u00eeng \u00ean v\u00ea kevne\u015fopiya berxwedan\u00ea ya d\u00eerok\u00ee di serdema me de. W\u00ee ji bo biratiya gelan par\u00eazvan\u00ee kir; ji bo \u00e7areseriya demokrat\u00eek a pirsgir\u00eaka Kurd bi tund\u00ee \u015fer kir. Tev\u00ee zext\u00ean li parlamento, girt\u00eegeh, dadgeh \u00fb her qada civak\u00ea, ew qet pa\u015fve gav neav\u00eat. W\u00ee azadiya Kurdan li k\u00ealeka azadiya Tirkan difikir\u00ee; w\u00ee ji bo a\u015ft\u00ee, wekhev\u00ee \u00fb jiyana demokrat\u00eek par\u00eazvan\u00ee kir. W\u00ee nasnameya xwe ya huner\u00ee bi siyaset\u00ea re kir yek. W\u00ee bi e\u015fkerey\u00ee li dij\u00ee komkujiy\u00ean li S\u00fbr, C\u00eezre, Nis\u00eab\u00een \u00fb Rojava derket. W\u00ee her tim ji bo maf\u00ean mirovan \u00fb maf\u00ea jiyana bi hev re ya gelan axiv\u00ee. Li gor\u00ee w\u00ee, pirsgir\u00eaka Kurd ne ten\u00ea mijareke siyas\u00ee b\u00fb, l\u00ea di heman dem\u00ea de mijareke wijdan\u00ee \u00fb exlaq\u00ee b\u00fb. Tev\u00ee ku esl\u00ea xwe Tirkmen b\u00fb j\u00ee, w\u00ee ji bo jiyana hevbe\u015f a gelan p\u00ea\u015feng\u00ee kir. W\u00ee r\u00eabazek siyas\u00ee \u015fopand ku li gor\u00ee rastiya pir\u00e7and\u00ee ya Anatoliy\u00ea b\u00fb. \u00c7awa ku Tirkmen \u00fb Kurd di serdema Baba \u00ceshak de bi hev re \u015fer kirin, Sirri Sureyya Onder j\u00ee ji bo p\u00ea\u015feroja hevpar a gelan p\u00ea\u015feng\u00ee kir.<\/p>\n<p>Ruh\u00ea berxwedan\u00ea li Sems\u00fbr\u00ea (Adiyaman) ne ten\u00ea bi r\u00eaya siyaset\u00ea, l\u00ea di heman dem\u00ea de bi r\u00eaya huner\u00ea j\u00ee berdewam kir. Kemal Sunal j\u00ee zarok\u00ea heman her\u00eam\u00ea b\u00fb (gund\u00ea Do\u011fanyol be\u015fek ji Adiyaman\u00ea b\u00fb, pa\u015f\u00ea bi Meletiy\u00ea ve hate gir\u00eadan \u00fb Baba \u00ceshak ji heman gund\u00ee b\u00fb). Bi n\u00ee\u015fandana jiyana mirov\u00ean bindest bi r\u00eaya m\u00eezah\u00ea \u00fb nirxandina rexney\u00ee ya pergal\u00ea, Kemal Sunal b\u00fb hunermendek ku di raya gi\u015ft\u00ee de deng veda. \u00c7awa ku Baba \u00ceshak sembola serhildan\u00ea b\u00fb, Kemal Sunal j\u00ee kar\u00ee bibe deng\u00ea gel. Ev ax axa mirov\u00ean ku b\u00eadeng nam\u00eenin, y\u00ean ku ser\u00ee natew\u00eenin e. Baba \u00ceshak, Kemal Sunal, \u00fb Sirri Sureyya Onder di serdem\u00ean c\u00fbda de heman ruh tems\u00eel kirin. Yek bi serhildan\u00ea b\u00fb deng\u00ea gel, yek bi huner\u00ea b\u00fb sedema hizirkirina mirovan \u00fb yek j\u00ee bi hevrekirina hunera xwe bi t\u00eako\u015f\u00eena siyas\u00ee b\u00fb deng\u00ea gel. Hem\u00fbyan li dij\u00ee zilm\u00ea li ber xwe dan.<\/p>\n<p>\u00cero, rih\u00ea berxwedana hezar sal\u00ee li Sems\u00fbr\u00ea dij\u00ee. Raman\u00ean birat\u00ee, azad\u00ee \u00fb wekheviy\u00ea di navbera gelan de ji nif\u015f\u00ean n\u00fb re t\u00eane veguhestin. Axaftin\u00ean ku ke\u00e7a Sirri Sureyya Onder pi\u015ft\u00ee mirina w\u00ee da, berdewamiya v\u00ea helwest\u00ea n\u00ee\u015fan didin. Ji ber v\u00ea yek\u00ea, ev kevne\u015fopiya berxwedan\u00ea ku ji Baba \u00ceshak heta roja \u00eero dir\u00eaj dibe, ne ten\u00ea per\u00e7eyek d\u00eerok\u00ea ye; ew t\u00eako\u015f\u00eenek ji bo r\u00fbmet\u00ea ye ku di b\u00eera gel de dij\u00ee.<\/p>\n<p>Bi v\u00ea boney\u00ea, ez hem\u00fb \u015feh\u00eed\u00ean meha Gulan\u00ea bi r\u00eazdar\u00ee bi b\u00eer t\u00eenim.<\/p>\n<p><strong>\u015eiyar ADIYAMAN<\/strong><\/p>\n<p><strong>Navenda L\u00eakol\u00een\u00ean Stratej\u00eeka Kurdistan\u00ea<\/strong><\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"<p>Sems\u00fbr (Adiyaman), bajarek\u00ee ku di seranser\u00ea d\u00eerok\u00ea de roleke pir\u00ea di navbera Mezopotamya \u00fb Anatoliy\u00ea de l\u00eestiye, axeke kevnar e ku gelek gel, bawer\u00ee \u00fb \u00e7and l\u00ea bi hev re jiyane. Ji \u015faristaniya Kommagene bigire heta serdem\u00ean Sel\u00e7\u00fbk\u00ee \u00fb Osmaniyan, ev ax navendeke ku Rojhilat \u00fb Rojava l\u00ea civiyane b\u00fbye. Sems\u00fbr ku Tirkmen, Kurd, Ermen\u00ee [&hellip;]<\/p>\n","protected":false},"author":1,"featured_media":16308,"comment_status":"closed","ping_status":"closed","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"_acf_changed":false,"jnews-multi-image_gallery":[],"jnews_single_post":{"format":"standard","jnews_video_option_group":[[]],"override":[{"template":"1","parallax":"1","fullscreen":"1","layout":"right-sidebar","sidebar":"archive-right","second_sidebar":"archive-right","sticky_sidebar":"1","share_position":"float","share_float_style":"share-normal","show_share_counter":"1","show_view_counter":"1","show_featured":"1","show_post_meta":"1","show_post_author":"1","show_post_date":"1","post_date_format":"default","post_date_format_custom":"Y\/m\/d","show_post_category":"1","post_reading_time_wpm":"300","post_calculate_word_method":"str_word_count","show_zoom_button":"1","zoom_button_out_step":"2","zoom_button_in_step":"3","show_post_tag":"1","show_prev_next_post":"1","show_popup_post":"1","show_comment_section":"1","number_popup_post":"1","show_post_related":"1"}],"image_override":[{"single_post_thumbnail_size":"crop-500","single_post_gallery_size":"crop-500"}],"trending_post_position":"meta","trending_post_label":"Trending","sponsored_post_label":"Sponsored by","disable_ad":"0","subtitle":"Sems\u00fbr (Adiyaman), bajarek\u00ee ku di seranser\u00ea d\u00eerok\u00ea de roleke pir\u00ea di navbera Mezopotamya \u00fb Anatoliy\u00ea de l\u00eestiye, axeke kevnar e ku gelek gel, bawer\u00ee \u00fb \u00e7and l\u00ea bi hev re jiyane. Ji \u015faristaniya Kommagene bigire heta serdem\u00ean Sel\u00e7\u00fbk\u00ee \u00fb Osmaniyan, ev ax navendeke ku Rojhilat \u00fb Rojava l\u00ea civiyane b\u00fbye."},"jnews_primary_category":[],"jnews_social_meta":[],"jnews_override_counter":{"view_counter_number":"0","share_counter_number":"0","like_counter_number":"0","dislike_counter_number":"0"},"jnews_post_split":{"post_split":[{"template":"1","tag":"h2","numbering":"asc","mode":"normal","first":"0","enable_toc":"0","toc_type":"normal"}]},"footnotes":""},"categories":[7],"tags":[4579,4580,4583,4582,51,4581],"class_list":["post-16307","post","type-post","status-publish","format-standard","has-post-thumbnail","hentry","category-makaleler","tag-baba","tag-ishak","tag-kevnesopi","tag-semsur","tag-sirri","tag-sureya"],"acf":[],"post_mailing_queue_ids":[],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/www.lekolin.org\/ku\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/16307","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/www.lekolin.org\/ku\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/www.lekolin.org\/ku\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.lekolin.org\/ku\/wp-json\/wp\/v2\/users\/1"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.lekolin.org\/ku\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=16307"}],"version-history":[{"count":1,"href":"https:\/\/www.lekolin.org\/ku\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/16307\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":16309,"href":"https:\/\/www.lekolin.org\/ku\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/16307\/revisions\/16309"}],"wp:featuredmedia":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.lekolin.org\/ku\/wp-json\/wp\/v2\/media\/16308"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/www.lekolin.org\/ku\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=16307"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/www.lekolin.org\/ku\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=16307"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/www.lekolin.org\/ku\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=16307"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}